Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon og SoSenteriet feiret samarbeid og sosialt entreprenørskap i Vestfold

I Sandefjord sentrum sitter titalls tidlig fase entreprenører i et kontorfellesskap kalt «Gründeriet». Alle jobber med sine egne ideer, men sammen ønsker de å legge til rette for et blomstrende Sandefjord.

Inkluderer sosiale entreprenører og innovatører

Ved å sitte sammen andre entreprenører skapes samhold og synergi på tvers av de ulike satsningene. Nå tas konseptet et skritt videre ved å reservere en del av Gründeriet til sosiale entreprenører. – Det er gøy å se at sosialt entreprenørskap utvikles og blir prioritert i Sandefjord, sier Hilde Dalen. Hun er Styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon (SE Senteret) og gründer av KREM.

Den positive utviklingen måtte feires. Fredag 7. juni ble det derfor arrangert en konferanse som belyste alternative veier til mål, sosialt entreprenørskap og økt samarbeid i Vestfoldregionen. Noen av foredragsholderne var de sosiale entreprenørene Krister Lundbo fra Du er ansatt, Anita Fevang fra Jobbmotivert, Emilie Dille fra MERK Norge og Camilla Johannessen fra Cafè Vintage sosiale entreprenører. Alle opptatt av å bidra til inkludering og integrering gjennom at mennesker gis muligheten til å benytte ressursene sine i arbeidslivet.

Foreløpig er det hele 40 sosiale entreprenører tilknyttet kontoret som nå er døpt SoSenteriet. Kontoret vil brukes til å utvikle tjenester i Sandefjord med fokus på sosiale problemer og utføre relevante arrangementer som dette. Temaet for konferansen var sosialt entreprenørskap og hva det kan bidra til i Vestfold. Vi fikk høre mange historier som var både uvanlige, annerledes og inspirerende.

Sosialt entreprenørskap som verktøy

Bjørn Gudbjørnsrud, Rådmann i Sandefjord er også opptatt av arbeidsformen. Gudbjørnsrud har høye ambisjoner for kommunen og tror sosialt entreprenørskap vil spille en viktig rolle i tiden som kommer, både når det gjelder målene om å skape nye arbeidsplasser, redusere sosiale utfordringer og lykkes med inkludering. Han tror det vil være umulig å utnytte potensialet uten å finne nye måter å samarbeide på. Gudbjørnsrud har erfaring med hvordan sosialt entreprenørskap genererer engasjement og mobilisering. Han sier det offentlige må tørre å satse mer på nye løsninger og arbeidsmetoder. Sandefjord er blant kommunene i Norge som har våget å satse på sosialt entreprenørskap og skal vi tro rådmannen vil denne satsningen også styrkes.

Samarbeid er den nye konkurransekraften

Marit Sagen Gokstad, Leder for Sandefjord Næringsforening, er enig. Både hun og Benedicte Eian Iversen, leder på Gründeriet, formidlet verdien av samarbeid. Gogstad er opptatt av å se nye muligheter og å gripe dem. Næringsforumet samarbeider blant annet med NAV, skolene, det private næringslivet, kommunen, innbyggere og politikere. Samarbeid mellom det offentlige og private er i kjernen av sosialt entreprenørskap.

Næringsforeningen har 500 medlemmer og slagordet deres er: Samarbeid er den nye konkurransekraften. Slike uttalelser fra både rådmannen og næringsforumet belyser en moderne kommune i utvikling.

Integrert samfunnsansvar

Mange lurer kanskje på hva sosialt entreprenørskap er. «De sosiale entreprenørene driver næringsvirksomhet med trippelbunnlinje. De er såkalte ekstremutøvere av samfunnsansvar hvor formålet om å bidra til et bedre samfunn for flere både er grunnlaget for etableringen og styrende i utviklingen. De sosiale entreprenørene kommer i mange farger og fasonger, og det er ulike måter og drive sosialt entreprenørskap på», forteller Hilde Dalen.

Et eksempel på et sosialt entreprenørskap prosjekt er Skjulte Talenter, som nå er i oppstarten i Sandefjord. Dette er et samarbeid mellom flere sosiale entreprenører. Det er et workshopbasert prosjekt som utvikles sammen unge voksne uten skoleplass og/eller arbeid og lokalt næringsliv. Målet med innsatsen er å bygge videre på hva unge kan fra før, hva de ønsker seg og bistå dem i og omskape interesser og ressurser til lønnet arbeid. MERK Norge med Emilie Dille i spissen er ansvarlig for prosjektet. Hun er blant landets yngste sosiale entreprenører, og er medetablerer av Senter for Sosialt Entreprenørskap. Emilie er selv i 20-årene og har siden sin første etablering jobbet med unge utenfor arbeid og skole. – Det er mange med ressurser som ikke har lykkes med å koble dem til arbeid. Et eksempel på dette kan være så enkelt som at de mangler nettverket. Ved å bruke nye innfallsvinkler, arbeidsmetoder og samarbeid tror gründeren av MERK Norge at innsatsen og samarbeid kan få flere unge i Sandefjord i jobb.

 – Vår visjon er at unge mennesker skal betraktes og behandles som det de er; morgendagens arbeidskraft, uavhengig av utdanning og bakgrunn. Vi har samarbeidet med unge gjennom flere prosjekter, og lykkes godt blant annet med Skjulte talenter.

Skjulte talenter er i oppstarten og de som synes dette er interessant, være seg bedrifter eller unge, ta kontakt med MERK Norge eller Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Lars Findahl vil hjelpe deg i personlig økonomi gjennom en ny digital plattform

«I 27 år har Lars Findahl i Trygg Økonomi AS kurset tiltaksarrangører og NAV-ansatte i personlig økonomi, slik at de igjen kan hjelpe sine brukere. Nå vil han ta arbeidet et skritt videre».

Lars Findahl er medlem i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon. Hans lidenskap går ut på å gi mennesker «superkompetanse» innen personlig økonomi. Nå ønsker Lars å utvikle et nytt digitalt folkeverktøy som han kaller en økonomisk superplanlegger. Drømmen om et digitalt verktøy har eksistert lenge og nå finnes det teknologi som gjør satsningen realiserbar. Neste steg blir å hente kapital til utviklingen.

Trygg økonomi derfor nå inn penger gjennom det som kalles folkefinansering. «Folkefinansering» er når mange enkeltpersoner går sammen om å støtte et prosjekt. Dette er en kontrast til tradisjonell kapitalinnhenting, hvor en bank eller investor står for hele investeringssummen.

Du lurer kanskje på hva investoren vil få tilbake for sin investering? Ved å bidra med en liten sum, vil du motta produktet så fort det er ferdig. Folkefinansieringen fungerer derfor som en slags «forhåndsbetaling». I dette tilfellet kan man velge mellom tre alternativer:

  • Et valgfritt beløp (for å støtte saken, uten å få noe tilbake)
  • 95 kroner- Foredrag om penger i forhold til helse, barn og livskunst
  • 197 kroner- Lisensen til den økonomiske superplanleggeren

Du kan lese mer om innsamlingskampanjen her:
https://bidra.no/prosjekt/%C3%B8konomisk-superplanlegger-/402af693-50a8-49ea-a417-56c41b561f80

Lars tror utviklingsarbeidet vil koste rundt en halv million. KREM- Kreativt og Mangfoldig Arbeidsliv er også medlem av SE-Senteret. De har allerede bidratt med hele 142.000 kroner til satsningen, et viktig bidrag. I tillegg har Lars fått med seg fire andre firmaer: Supervisuell AS i Sandefjord og bedriftene Intercode AS, Guardit og Sourceit AS i Tønsberg.

Det er et stort behov for en Økonomisk Superplanlegger. Mange mangler grunnleggende kunnskap om personlig økonomi. Den 26.02.2019 skrev E24 en artikkel med overskriften «Hver tredje nordmann er blakk før neste lønning kommer». Dette er en uheldig situasjon. Når det er sagt kan enkle prinsipper komme en lang vei for å sikre god økonomi.

«Jo mer utfordrende økonomien er, desto mer nyttig vil en slik planlegger være. Med denne appen vil man få en økonomirådgiver i lomma».

Gjennom karrieren har Lars sett at det eksisterer en sammenheng mellom personlig økonomi og livskvalitet i hverdagen. Mange hverdagsproblemer kan spores tilbake til lommeboka. Med den økonomiske superplanleggeren vil du få oversikt over økonomien gjennom hele året. Faktisk, vil verktøyet kunne følge deg gjennom hele livet.

«Vi tar utgangspunkt i at det er mulig å kartlegge økonomien sin i stort og smått for et år av gangen, før året begynner. Hvis man gjør dette grundig, vil man få god oversikt over sin egen situasjon». Han sier videre at det gir glede å ligge på forskudd på den økonomiske situasjonen fra måned til måned. Nye brukere må fylle ut et skjema. Dette skjemaet gir kunden oversikt over det økonomiske spillerom i året som kommer.

SE Senteret ser frem til å følge Lars videre i det vi mener er et svært viktig arbeid.

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Større behov enn noensinne for flinke folk

– Karrieren kan starte i oppvasken. Der lærer du mye og får velfortjent respekt fra både kokker og servitører. De vet selv hvor mye arbeid det er å stå i den oppvasken. Veien videre til kuttestasjonen, sausstasjoen, brødstasjonen eller dessertstasjonen kan være veldig kort, forteller Teresa Godding (31), driftssjef ved Café Vintage i Sandefjord.

Tekst og foto: Anita K. Olsen Støbakk | MERK Norge AS

Fikk sin start i oppvasken
Teresa vet hva hun snakker om. Hun begynte selv som oppvaskhjelp i en alder av 13 år, og jobbet hver kveld etter skolen. Fra oppvaskbenken gikk veien videre til en utdannelse som servitør med fagbrev fra Statholdergården i Oslo, med studiekompetanse ved siden av. Hun har også fullført et årsstudium i økonomi, markedsføring og ledelse.

Teresa er ikke utdannet kokk, men er likevel meget driftig på kjøkkenet, mye på grunn av den grundige utdannelsen hun fikk gjennom servitørutdannelsen, men også på grunn av hennes lange erfaring som blant annet oppvaskhjelp, servitør og restaurantsjef. Listen over steder Teresa har jobbet inkluderer lærling perioder ved Statholdergården og Solsiden i Oslo. Ved endt lærling periode på Statholdergaarden bar det rett til Stavanger som hovmester på Sola strand Hotell. Deretter jobbet hun som restaurantsjef på Charlottenlund, Gamlaværket og City Bistro. Hun har også vært 1.-servitør ved Fauske Hotell og restaurantsjef ved Mon Amii Bodø.

Nå har Teresa funnet seg til rette som driftssjef ved Café Vintage i Sandefjord som drives av det sosiale entreprenørskapsfirmaet Vintage baby. Her er hun ansvarlig for den faglige og praktiske opplæringen i kjøkken-faget for kvinner med minoritetsbakgrunn. Hun lærer dem hvordan de skal tilpasse seg det norske arbeidslivet, matlaging og grunnleggende kjøkkenhygiene, samtidig som de bygger mellommenneskelige relasjoner og skaper et godt arbeidsmiljø.

Skal bidra til sertifisering av unge mennesker
Fra September i år skal Teresa bidra med sin ekspertise i prosjektet Kjøkkenproff, som er et samarbeid mellom Senter for Sosialt Entreprenørskap og et utvalg av senterets medlemsbedrifter bestående av Vintage Baby, MERK Norge, Cateringfabrikken og KREM. Kjøkkenproff er et felles arbeidsinkluderingsprosjekt som sertifiserer unge mennesker som har et genuint ønske om en karriere innen hotell- og restaurantbransjen. Samtidig bidrar prosjektet også til å utvikle lederferdigheter hos eksisterende ansatte i bransjen. Målet er å sørge for kvalifisert arbeidskraft til en bransje som opplever vekst og hvor det alltid er behov for flinke folk. Sertifiseringen skjer i tett samarbeid med bransjen selv, og opplæringen er i tråd med læreplan i lærekandidatordningen. Teresa er faglig ansvarlig i prosjektet.

Teresa og de andre samarbeidspartnerne i prosjektet skal håndplukke trainees, gi dem faglig påfyll, nødvendig teoretisk forståelse for å fungere i bransjen. Traineene skal også få innføring i arbeidslivets regler, førstehjelp med sårhåndtering via Røde Kors, og lønn under opplæring. Målet er at de unge skal bli kjøkkenproffer med oppdatert og relevant kompetanse som kvalifiserer til jobb i bransjen.

Muligheter for en karriere, selv uten utdanning
Teresa fortelle at det overhodet ikke er nødvendig med fagbrev for å få jobb i denne bransjen, men det er av avgjørende betydning at du er presis, lærevillig og at du jobber effektivt og organisert.
– Det er helt ok å være den som ikke sier mest, det betyr ikke at du ikke er lærevillig og effektiv. Det er likevel viktig å vise at man har lyst og kan ta ansvar, sier hun, og fortsetter.
– Det er et fysisk tungt yrke, så du må være sterk, ha tålmodighet og være fleksibel. Hvis du takker nei til skift er det ofte sånn at man ikke blir spurt igjen. Her er det tette marginer. Man kan få beskjed tidlig på morgenen om at den ene kokken er syk og da er det viktig å trå til.

Selv om jobben både kan være uforutsigbar og tung er Teresa allikevel veldig entusiastisk ovenfor yrket sitt, og forteller at hun ønsker å jobbe i bransjen til hun går av med pensjon. – Det beste med denne jobben er å se hvor rask utvikling man kan ha ved å jobbe på ett kjøkken, både språkmessig og gjennom samholdet med de ansatte. Vi jobber alle mot samme mål, og det synes jeg er veldig gøy.  Man bygger relasjoner. Det er alltid action, alltid noe som skjer og sjelden kjedelig. Det er alltid behov for mat, og det er et økende behov for å slippe å lage maten sin selv.

Drømmer du om en karriere i denne bransjen?
Da kan Kjøkkenproff være noe for deg. Vi rekrutterer nå trainees, og er på jakt etter deg som ønsker en karriere i hotell- og restaurantbransjen. Les mer om stillingsutlysningen HER og søk gjerne på en av våre prosjektstillinger, da vel! Kanskje er du på vei til en ny karriere før du vet ordet av det.

Publisert i Aktiviteter, Hva skjer, Hva skjer-siden, innlegg, Ukategorisert | Skriv en kommentar

Skaper muligheter slik at andre kan lykkes

– Jeg tror på mennesker, og mener alle kan lykkes om de får mulighetene til det. Det er derfor om å gjøre å skape de rette mulighetene og arenaene, sier Camilla Bilstad Johannessen (33) om hvorfor hun driver med sosialt entreprenørskap.

Tekst og foto: Anita Olsen Støbakk i MERK Norge AS

Fra tanke til handling
Camilla er utdannet lærer og har bakgrunn fra organisasjonsfag og sosiologi. I Sandefjord er hun kjent som gründeren bak den unike kafeen Cafe Vintage. Kafeen har hele fem stjerner på Tripadvisorog er blitt et lite turistmål i seg selv.  Kaféen drives av Vintage Baby, sosiale entreprenører, og er en alternativ lærings- og sysselsettingsarena for arbeidsledige kvinner med minoritetsbakgrunn.

– Det hele startet som et tankeeksperiment om hvordan en forretningsvirksomhet kan bidra til å forbedre integreringen av kvinner med minoritetsbakgrunn. Mitt utgangspunkt var at integrering kunne gjøres bedre, spesielt for kvinner som ikke helt får til å lære seg norsk i klasserommet, og som har store vanskeligheter med å komme seg inn i arbeidslivet på grunn av dette.

Å bygge videre på det folk allerede kan
Statistikken viser at kvinner med lav eller ukjent utdanning dessverre har dårligere resultater enn andre i introduksjonsprogrammet. Kvinnene har ofte ikke formell utdannelse eller arbeidslivserfaring fra tidligere og har derfor større sannsynlighet for å mislykkes i et tradisjonelt klasserom. Fordi de mangler grunnleggende kunnskap og ferdigheter for å tilegne seg ny kunnskap på skolebenken.

I Cafe Vintage er metodikken derfor bygget på et sosiokulturelt perspektiv på læring. – Det betyr at vi tar utgangspunkt i tidligere erfaringer og kompetanse i læringsituasjonen. Ved å knytte verdiskapingen i virksomheten tett opp mot kvinnenes bakgrunn; som ofte er erfaring med typiske husmor oppgaver, forteller Camilla. Nå driver de sosiale entreprenørene kafe, kantine, catering og renholds byrå med ansatte fra målgruppen. – Det handler om å skape muligheter og løsninger for individet, fortsetter hun.

Praktisk læringsarena
Vintage Baby skaper muligheter gjennom å ansette kvinner fra målgruppen. Istedenfor å lære dem om hvor høy Galdhøpiggen er og hva man spiser på 17. mai tilbyr de praktisk arbeidserfaring og relevant teori. Gjennom arbeidet tilegner de ansatte seg ferdigheter og evner som kommer dem til nytte både nå og senere, eksempelvis lærer de hva HMS er. Kvinnene får også innføring i hvorfor høyere arbeidsdeltakelse, spesielt for kvinner er viktig og hvordan den norske arbeidslivskulturen fungerer.

– Det er allikevel ikke bare arbeidslivserfaring kvinnene tilegner seg, sier Camilla. – Når man jobber sammen, i et kjøkken for eksempel, og alle medarbeiderne dine snakker forskjellige språk fremtvinges samtaler og samarbeid. Det er umulig å gjøre alt selv, og alle har det samme målet: En verdig arbeidskarriere og norskkunnskap, slik at de kan delta i samfunnet. Det å fokusere på matlaging og kjøkkendrift gir praktisk arbeidslivserfaring, men fungerer dermed også som et språkverktøy, fortsetter hun.

Vintage Baby leverer med utgangspunkt i dette læringsperspektivet en annerledes opplæringstjeneste til Sandefjord kommune og gir minoritetskvinner et mer praktisk alternativ til tradisjonell klasseromsundervisning. Vintage har til enhver tid 8-10 ansatte, og tar imot praktikanter fra målgruppen, som lærer grunnleggende arbeidslivs-kunnskap, for å ha større mulighet til å lykkes i norsk arbeidsliv.

Å lykkes som sosial entreprenør
Camilla har etter alt å dømme lyktes som sosial entreprenør lokalt og nå utvider hun virksomhetens nedslagsfelt. Det siste året har hun vært mentor i utviklingen og etableringen av en tilsvarende læringsarena i Asker. Kafe KIME på Borgen i Asker åpner dørene den 17. september.

Når hun blir spurt om hva hun tror skal til for at flere skal lykkes i feltet er svaret tydelig. – Jeg tror ikke at det å være sosialentreprenør er så veldig annerledes enn å være gründer. Hvis du skal selge en tjeneste så må du forstå salg og markedsføring. I dette feltet trenger du også inngående kunnskap om offentlig sektor og forståelse for hvordan sektoren fungerer dersom du skal jobbe innenfor helse- og sosialfeltet slik vi gjør. Camilla understreker at det også er viktig med anerkjennelse fra et fagmiljø. Hun fortsetter, – tjenesten som leveres må være det fagmiljøet opplever at de faktisk trenger. I tillegg er det viktig å ha en forretningsmodell som faktisk korresponderer med det du prøver å få til.

Camilla forteller at det for henne er et klart skille mellom profittmaksimering og sosialt entreprenørskap. – I Vintage Baby har vi vedtektsfestet at vi ikke skal ta ut utbytte. Overskuddet går i stedet tilbake til virksomheten og skal bidra til å oppnå mer av formålet, som er å redusere arbeidsledigheten i vår målgruppe. På den måten blir forretningsvirksomheten for sosiale entreprenører en katalysator for den sosiale utfordringen, fortsetter hun. – I tillegg må du også være en god relasjonsbygger ovenfor både kundene og samarbeidspartnerne dine. Uansett hvor god idéen din er så fungerer den ikke i et vakuum, avslutter hun.

Sammen om sertifisering av unge
I samarbeid med Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon utvides nå også målgruppen. Camilla er en del av prosjektledelsen i Kjøkkenproff. Erfaringene fra utviklingen i Sandefjord har bidratt i utviklingen av prosjektet og det er Vintage Babysosiale entreprenører som er faglig ansvarlige i prosjektet. Kjøkkenproffer et felles arbeidsinkluderingsprosjekt og handler om å sertifisere unge med et genuint ønske om en karriere innen hotell- og restaurantbransjen. Målet er å sørge for kvalifisert arbeidskraft i en bransje hvor det er mulig å skape seg en karriere uten formell utdanning. Sertifiseringen skjer i tett samarbeid med bransjen selv, og opplæringen er i tråd med læreplan i Lærekandidatordningen.

I disse dager skal samarbeidspartnerne i prosjektet håndplukke sine trainees, gi dem faglig påfyll og nødvendig teoretisk forståelse for å fungere godt i bransjen. Traineene skal også få innføring i arbeidslivets regler, førstehjelp med sårhåndtering via Røde Kors, og sist men ikke minst, lønn under opplæring og mentoroppfølging. Kjøkkenproff, er et samarbeid mellom Senter for Sosialt Entreprenørskap og et utvalg av senterets medlemsbedrifter, deriblant Vintage Baby sosiale entreprenører, MERK Norge, Cateringfabrikken og KREM.

Publisert i Aktiviteter, Hva skjer, Hva skjer-siden, innlegg, Ukategorisert | Skriv en kommentar

Fagdag ved Gründeriet i Sandefjord 7. juni kl. 09.30–15.30

Økt bunnlinje med Verdsettelse
Anita Fevang er sosiolog og lektor, og vil lære deg hvordan du kan få frem det beste i hjernen, ved å nå «de gode følelsene». Visste du at 79 % av de som slutter i jobben, oppfører manglende verdsettelse som hovedgrunn?

Visste du at ansatte, kunder, barn og partner har en ting til felles? De har et sterkt behov for å føle seg verdsatt. Men hva hver enkelt trenger for å føle seg sett, varierer. Anita gir deg praktiske verktøy som kan brukes med en gang.

Hva folk sier: https://talerlisten.no/profil/anita-fevang/#profile-reviews
Hjemmesiden
https://jobbmotivert.no/

Få superkompetanse i personlig økonomi

Hvordan gjør du din økonomi til en alliert og ikke til en fiende? Hvordan gjør du dette for all framtid? På hvilken måte kan spesielt barnefamilier og gründere dra nytte av denne kompetansen?

For å besvare disse spørsmålene vil Lars avholde et praktisk seminar over 2, 5 time, som viser hvordan alle kan få superkompetanse på sin egen økonomi -på kort tid.  Formelen i Lars’ læring er at total oversikt gir mulighet for total kontroll. Kompetansen i Lars undervisning ligger åpen for alle å ta i bruk. Det er ikke kostbart, ikke tidkrevende og ikke komplisert. Her er det bare plusstegn. Kunnskap i personlig økonomi er en styrke for hverdagen og en maktkompetanse for livet. Kom å få den!

For å få fullt utbytte av seminaret må du ha med deg laptop hvor Excel er installert, enten PC eller Mac. I tillegg er det til lurt å ta med en mus til arbeidet akkurat denne dagen. Seminaret er lagt opp som en diskusjon hvor vi drøfter ulike økonomiske sammenhenger fra hverdagen og hvor vi lærer deg Smart kartleggingsteknikk. Du får utdelt verktøy under kurset til odel og eie.

Program
Kl. 09.30–12.00      Økt bunnlinje med Verdsettelse, ved Anita Fevang
Kl. 12.00–13.00       Lunsj og strekk på bena
Kl. 13.00–15.30       Hvordan gjør du din økonomi til en alliert og ikke til en fiende? Og
Få superkompetanse i personlig økonomi!

Pris:
Medlemspris – Delta på ett seminar; kr 790,- inkludert lunsj. Delta på begge; kr 1 090,- inkludert lunsj.
Ordinær pris –Delta på ett seminar; kr 1090,- inkludert lunsj. Delta på begge; kr 1390,- inkludert lunsj.

Frist for påmelding: Innen 1. juni. Begrenset plass!
Påmelding her: Påmeldingsskjema
Se og last ned invitasjonen som PDF

Sandefjord. Foto: Eirik Dahl/ Dahl Media Photography

Publisert i Aktiviteter, Hva skjer, Hva skjer-siden, innlegg, Ukategorisert | Merket med , , , , , | Skriv en kommentar

Et kreativt rom

‒ Skaperstedet er et litt annerledes tilbud enn et vanlig jobbtrenerkurs, hvor vi tenker helhetlig rundt hva mennesket kan ha behov for. Enten det er å lære seg å kommunisere på en tryggere måte, eller bruke maling til å uttrykke følelser som har bygd seg opp over mange år, inngår det hos oss som en del av jobbtrening og aktivisering. Vi har derfor utviklet ulike prosjekter hvor kunst, kultur og kreativitet er verktøy for å mestre. Vi håper at det finnes mange som benytter seg av muligheten gjennom Kreativt Rom på Grünerløkka.

Dette forteller Unni Beate Sekkesæter. Hun er gründer av Skaperstedet, Foreningen Mikrofinans Norge og lånefondet Mikrofinans Norge AS. Målet med etableringene er å øke privatpersoners muligheter for å starte egen bedrift. Skaperstedet har fått støtte fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for å drive opplæring, jobbtrening og mestring gjennom kreative aktiviteter, coaching, veiledning og etableringsopplæring, samt kursing i å håndtere egen privatøkonomi. Avhengig av finansiering, er planen å gjenoppta alle aktivitetene i 2018. Gjennom Mikrofinans Norge vil de fra 2018 tilby gunstige mikrolån til nye foretak som ikke har grunnlag for å ta opp lån fra ordinære banker, og gjennom Foreningen Mikrofinans Norge får du som medlem tilgang på nettverk og nødvendig kompetanse.

‒ På Skaperverket har vi holdt etablererkurs for gründere som ønsker å starte virksomhet, og bidrar til å bringe fram og kvalifiserer gründerne. De har forretningsideer som ofte trenger finansiering for å komme i gang. Det være seg til utstyr, bil eller lokaler. Kundene våre er ofte mennesker som ikke kan få lån i bank, eller kanskje ikke har nettverk til å låne privat, og dermed ikke kommer i gang med ideene sine. For dem kan et mikrolån være det som får satt det hele i bevegelse. Men vi ser ikke bare på gründerne – vi ser hele mennesket. Det er det vi jobber med å få fram, blant annet i Kreativt Rom.

Kreativ desember

Skaperstedet har til nå holdt til på Kolbotn, men i desember flyttet de midlertidig til Grünerløkka bydel i Oslo, hvor de fram til jul er å finne i Paulus sykehjem. Her skal de særlig drive prosjektet Kreativt Rom, med driftsmidler fra bydelen. Sekkesæter forteller at hun er svært spent på dette tilbudet.

‒ Fra kl. 13 til 16 hver dag fram mot jul kjører vi et kreativt opplegg for voksne. Alle som har lyst, kan komme innom og bruke Kreativt Rom. Vi tilbyr maling og diverse utstyr for fri kreativ utfoldelse. Det er også mulighet for de som ønsker det å få noen å snakke med. Fra kl. 16 til 19 på mandager og onsdager vil Kreativt Rom være åpent spesifikt for ungdommer. De unge får her muligheten til å lage en performance hvor de selv står for manus, kulisser og kostymer. En multikunstner vil bistå ungdommene med dette. Så er du kreativ, bor på Grünerløkka og har lyst til å være med en gjeng for å skape noe unikt i ukene fram til jul, er dette stedet.

Sekkesæter understreker at det også ligger mer bak initiativet. ‒ Drømmen min er at dette skal føre til tettere kontakt mellom unge, voksne og eldre, hvor de kan utfylle hverandre i hverdagen. Kanskje vi kan koble unge som vil hjelpe eldre, og kanskje vil skape en liten bedrift for å få det til. Vi håper å være en katalysator for å skape noen gode prosesser. Vi blir en koordinerende organisasjon bak, mens ungdommene kan gjøre næringsvirksomhet av ideer, kreative prosesser og tjenester.

Skaperstedets gründer Unni Beate Sekkesæter (foran) er svært fornøyd med samarbeidet med Paulus sykehjem, og håper å kunne fortsette på nyåret.

Skreddersøm for hele mennesket

Skaperstedet er opptatt av å legge til rette for mer verdiskapning, og at mennesker følger sin passion i livet. Siden oppstarten i 2014 har hundrevis av mennesker kommet til Skaperstedet med ideer. Det disse gründerne har til felles, er at de ikke kvalifiserer til å ta opp ordinære banklån for å starte egne foretak. Sekkesæter forteller at det for dem kan være ekstra vanskelig å følge drømmene sine.

‒ De vil gjerne gjøre noe for å komme ut i arbeid, men blir ofte stoppet av systemet. Vi er derfor opptatt av å løse dette på en måte som fungerer bedre for flere. Innenfor denne store gruppen aktiviserings- og jobbtreningsdeltagere, finnes det mange behov. Det er folk som bare ville gå på Kreativt Rom for å male, eller å ta en kopp te med noen som lytter, for eksempel helsecoacher eller jobbmentorer. Andre har en helt klar forretningsidé, og går rett inn på etablererkurs uten å benytte seg så mye av det andre rundt. Vi ønsker å se hele mennesket, ønsker alle velkommen og skreddersyr tjenestene til hver enkelte.


Julemarked og samarbeid med Paulus sykehjem

I tillegg til Kreativt Rom skal Skaperstedet og Paulus sykehjem arrangere et felles julemarked 9. Desember. Her kan du også møte noen av gründere fra Skaperstedets nettverk.

‒ Begge parter har tradisjon for å holde julemarked. Ved å slå sammen disse julemarkedene blir det mer mangfold og vi kan nå ut til mange flere. Våre gründere vil bidra med alt fra forskjellige typer håndverk, superfood, helse- og velværeprodukter, samt forskjellige tjenester som kan markedsføres på markedet. Det er egentlig fritt fram hva de selger, hvis de mener det passer der. Dette gir en fin markedsarena for våre gründere, forteller Sekkesæter. Hun setter pris på samarbeidet med Paulus sykehjem, og at de kan bruke deres lokaler.

‒ De har mye gode tilbud for beboerne der, og de har dessuten restaurant og bar i første etasje; Pauli biergarten. Hjemmet er et ganske kult sted, hvor de har gjort mye ut av seg for å bli en del av lokalsamfunnet. Dette er mer enn bare et tradisjonelt sykehjem. Det er mer som et samfunnshus, hvor lokalsamfunnet bringes til beboerne. Det har jeg veldig sansen for, og jeg håper vi for fortsette samarbeidet vårt utover i 2018.

Sekkesæter mener at Skaperstedet og Kreativt Rom er en flott måte å få folk til å tenke nytt om egen framtid, karriere og arbeidssituasjon. Her er det tilgang til nettverk, opplæring, kursing og muligheter for finansiering. Hun avslutter:

‒ Når folk kommer til Kreativt Rom er de i utgangspunktet på jakt etter å bruke sine kreative evner. Og da kan vi stille spørsmål som leder til hva de vil gjøre videre. Er det noen som har lyst til å starte sin egen virksomhet, vil vi for eksempel kanalisere dem videre inn i etablererkursene. Vi ser at det fungerer. Ut fra kreativitet vokser det etablererkurs og gründere som igjen tar lån og blir selvbærende. På den måten skaper de inntekter for seg selv, sin familie og samfunnet. Det er et viktig mål for oss. Jeg har jobbet med ganske mange unge som på denne måten har gått videre og startet sin egen virksomhet. Det være seg innen økologisk jordbruk, yoga, barnevakttjenester eller kreative tjenester. Nå håper vi å få til flere slike kreative prosjekter i Oslo. Kanskje vi må flytte Skaperstedet rundt mellom bydelene, men vi håper å gi et litt annerledes tilbud.

 

Les mer om Mikrofinans Norge og Skaperstedet på http://www.mikrofinansnorge.no/ og http://www.skaperstedet.no/

 

Publisert i Aktiviteter, Hva skjer | Skriv en kommentar

Gir unge en sjanse

Det er mange aktivitetstilbud her i byen, men altfor lite reel arbeidstrening. Hopeful skal derfor ikke bare være et sted unge kommer for å få en meningsfull dag, her skal de også forstå mer av hva et arbeidsliv er. Målet vårt er å få dem ut i ordinært, lønnet arbeid, forteller gründer og daglig leder i Hopeful, Tone Olsen Nor.

Hopeful ble etablert i 2012 og er en ideell stiftelse med base i Kristiansand. Stiftelsen tilbyr praksis og arbeidsrettede tiltak for utsatt ungdom, gjennom flere og ulike prosjekter.  Hopeful-butikken. er verktøyet og en realistisk treningsarena med ulike mestringsoppgaver for unge som har falt utenfor, dette er unikt her i Kristiansand. Vi er en sosial entreprenør. Det som skiller oss fra andre, er at vi har en egen arena hvor vi tilbyr arbeidstrening, aktivisering og sosiale tilbud kombinert med personlig oppfølging av hver eneste deltager, sier Olsen Nor.

Ifølge avisa Fædrelandsvennen den 30. oktober er unge i Agder-fylkene på toppen i mottak av Nav-penger – blant annet grunnet diverse psykiske utfordringer. Veien fra å være en stønadsmottaker til uføretrygd kan være kort. Olsen Nor forteller at mange mangler arbeidserfaring og har falt ut av skoleløpet. Derfor er det viktig å gi dem en god mestringsarena, og en anledning til å komme tilbake til samfunnet. ‒ Det viktigste er å få ungdommene til å forstå hvilke forventninger og krav som kreves i et arbeidsliv.


En meningsfull handel

Olsen Nor understreker at Hopeful-butikken er lik en ordinær butikk. Det selges kvalitetsvarer, gaveartikler, moteklær og kunst. Butikken har samtidig en sterk sosial profil, og ved å handle her bidrar kundene til å få ungdom i arbeid. Det er en realistisk arbeidsarena, hvor deltagerne får en tett, individuell oppfølging over tid. I butikken får de unge både praktisk og teoretisk opplæring i butikkarbeid og drift, varemottak og utstilling. Målet er å få godselvtillit i arbeidsfeltet, og gjøre overgangen til ordinært arbeid lettere.

Hopeful har også et tett samarbeid med leverandører og kunstnere. Kunstnerne som er med i Hopeful, gir prosjektet 50% av salgssummen for å få unge ut i arbeid eller videre skolegang. Ved siden av butikkdriften er Hopeful opptatt av at deltagerne skal få utviklet seg sosialt og kreativt ved siden av arbeidet. Olsen Nor har troen på at man har mye større sjanse for å lykkes hvis man har en helhetlig tenking.

Mange av de unge er veldig kreative og kunstneriske. Vi har derfor også laget kreative kvelder sammen med Mental helse og kunstnere. Gjennom dette får deltagerne et sosialt nettverk, og hjelpen blir mer helhetlig. Det er viktig å ha noe å gå til, bli sett og et sted hvor de unge får brukt ressursene sine. På kreative kvelder hjelper kunstnerne dem med å lage sine egne produkter. De kan for eksempel male, lage skulpturer eller spille musikk samtidig får de et sosialt positivt nettverk.

Samfunnsansvar og forebyggende tiltak

Olsen Nor mener det er en forventning i samfunnet om at ungdom skal gå rett ut i ordinært arbeid, mens det i praksis er noen som trenger et mellomledd før de er klare for ordinært lønnet arbeid. Hopeful tilbyr en «bro», en mulighet til å trenes i ordinære arbeidsoppgaver. Samtidig er de en arbeidsgiver med større handlingsrom og tilrettelegging enn det en ordinær arbeidsgiver har mulighet til. Vi skreddersyr et opplegg for hver enkelt deltager.

‒ Mange av de unge i dag går fra å være elev til å bli stønadsmottaker. De blir stående utenfor utdanning og arbeidsliv, og dermed på siden av samfunnet. Troen på at de noen gang skal kunne komme ut i arbeid blir mindre og mindre, både hos dem selv og hos samfunnet. Mange av dem det gjelder har vanskelig for å ta tak i problemene sine på egenhånd, og trenger derfor hjelp til å komme i gang. Vi er opptatt av å møte ungdommene der de er. Med tidlig innsats blir det lettere å få dem «tilbake på sporet».

Frafall og manglende deltakelse er en samfunnsutfordring som krever forebyggende tiltak. Olsen Nor understreker at det ikke er tvil om at det er en samfunnsmessig gullgruve å satse på unge som sliter. I tillegg til den tapte verdiskapingen, betaler velferdssamfunnet ut enorme beløp i uførepensjon og helsevesenet forøvrig.

‒ Butikken er bygd opp på prinsippene for sosialt entreprenørskap. Vi driver sosial næringsvirksomhet. Vi jobber aktivt for å få forutsigbarhet og økonomisk bærekraft, samtidig er drivkraften det sosiale hjertet. Målgruppa trenger tid med tett individuell oppfølging. Vi har erfart at ungdommene trenger inntil 2-3 år før de er klare til å stå trygt i arbeidslivet. De kan komme ut i arbeid, dersom de får hjelp og selv er villige til å jobbe for det. Samfunnet må bare være villig til å investere i de unge og følge dem gjennom hele løpet til lønnet arbeid. Arbeidstrening over noen år, av den typen vi driver med, har en kostnad her og nå – men etter det vil deltagerne kunne bidra økonomisk til samfunnet i stedet for å bli en stønadsmottaker isolert på siden av samfunnet.

I Hopeful-butikken får deltagerne både praktisk og teoretisk opplæring i butikkarbeid. Målet er å gjøre overgangen til arbeid lettere.

Bygger selvtillit

Olsen Nor er svært fornøyd med effektene av prosjektet, som har navnet «Tilbake på sporet» ‒ Det er viktig for den enkelte og for samfunnet at ungdom som mottar ytelser raskt blir aktivisert i noe positivt slik at de ikke mister troen på seg selv og fremtiden. Gjennom vårt prosjekt bygger vi selvtillit, bidrar til et bedre selvbilde og gir deltagerne trygghets- og mestringsfølelse hver dag. Ungdommene gir tilbakemeldinger på at de blir sett, hørt og verdsatt, og at sammen skaper vi et godt arbeidsmiljø og ikke minst gir det arbeidsglede. Noen av de unge har i mange år vært svingdørspasienter, og har periodevis også vært innlagt. I dette fellesskapet gjenvinner de troen på at nettopp de er viktige bidragsytere i samfunnet og med trygghet i seg selv kan de gå ut i arbeid eller videre utdanning.

En av dem er Ida Linnerud Pettersen. Etter fullført arbeidstrening i Hopeful er hun nå ansatt som prosjektmedarbeider på 80% i stiftelsen. ‒ Jeg har hatt store, personlige utfordringer. Jeg var sykemeldt i to år, etter fullført videregående skole. Det var mye som skjedde i livet mitt på den tiden, og det var vanskelig å holde på en jobb. Da var det en i NAV som nevnte Hopeful for meg.

Linnerud Pettersen forteller at dette prosjektet var den muligheten hun trengte for å endre retning i livet sitt. ‒ Da gikk jeg fra å være stønadsmottaker til å ha en mentor som satset alt på at det funker, og var krystallklar på at å bli uføretrygdet ikke var et alternativ, selv om det hadde vært lett. Det er jo det at de bryr seg ekstra. De gjør ikke bare en jobb, de har også omsorgen som gjør dem spesielle. Du får muligheten til å feile, de gir deg ikke opp av den grunn.

Hun understreker at hun gjennom Hopeful fikk tiden hun trengte til å komme seg tilbake i arbeid, samtidig som de stilte tydelige krav til henne. I tillegg hadde de hele tiden troen på henne, selv når hun ikke hadde det selv. Linnerud Pettersen forteller at hun opplevde dette som helt unikt.

‒ De var der selv etter endt arbeidsdag. Om jeg trengte noe, kunne jeg bare ta en telefon. Det var ikke bare en 9 – 4 jobb, de strakk seg ekstra. De har vært et forbilde på å vise at det nytter å strekke seg litt ekstra, og ikke gi opp for tidlig. De krever veldig mye, men så blir man klargjort til arbeidslivet. Da har man gått veien, og da glemmer en hvor tungt det var i starten. Har du vært lenge borte fra arbeid, trenger du denne tiden. Du trenger mer enn et treukers kurs for å komme tilbake på sporet. For mange er dette en livsstilsendring.

Hopeful har mange slike eksempler. ‒ Ved å gi ungdommene muligheter til relevant arbeidstrening berikes unges hverdag og de får håp om en bedre fremtid. Det gir også en meningsfull hverdag for oss i Hopeful og vi bidrar samtidig til å dekke fremtidens behov for ressurssterk, nytenkende og handlekraftig arbeidskraft, avslutter Olsen Nor.

Publisert i Hva skjer | Skriv en kommentar

Går nye veier mot fremtidens kommune

Tirsdag 14. November inviterte Ordfører Tor Peder Lohne, Rådmann Jørn Christian Schjøth Knudsen i Drangedal og Senter for sosialt entreprenørskap og Innovasjon til en dag med fokus på de uforløste mulighetene. Arrangementet fant sted i Tokestua Kultursal og Kino www.tokestua.no.

Utfordringer

Utfordringene i Drangedal kommune er som i flere andre kommuner: aldrende befolkning, økende antall unge med psykiske lidelser og behov for arbeidsplasser, også lokalt. Lav folketallvekst, behov for investeringer og ønsket om å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft ligger bak: – Vi utfordres til å skape større handlingsrom gjennom å levere bedre tjenester til lavere kostander. Vi får til mye og er allerede i gang med flere aktiviteter, samtidig ønsker vi å se på nærmere på hvilke muligheter som oppstår når vi går inn for en mer helhetlig innsats, skriver Tor Peder Lohne og Jørn Christian Schjøth Knudsen i invitasjonen til samtlige enhetsledere under kommunalsjefnivået i kommunen.

Uforløste muligheter

Innovasjon og entreprenørskap er kjent som viktige faktorer for å bringe vekst, velferd og velstand i samfunnet, og sentrale myndigheter er opptatt av sosialt entreprenørskap som verktøy for å oppnå forenkling, forbedring og effektivisering i offentlig sektor.

Med utgangpunkt i dette inviterte Rådmann og Ordfører fra Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, for å dele erfaringer og kunnskap om mulighetene som befinner seg i sosial innovasjon, sosialt entreprenørskap og samskaping på tvers av de tradisjonelle samfunnsinndelingene.

Målet med dagen var å gi innsikt og inspirasjon til en samlet retning og samskaping av fremtidens tjenester i Drangedal kommune. Dette ble gjort med utgangspunkt i spørsmålene:

  • Hva er innovasjon?
  • Hva er sosialt entreprenørskap?
  • Hvordan jobbe i bredden av den kommunale virksomheten?
  • Hva er mulighetene og hva er erfaringene med samskaping i fag- og
  • Hva kan dette bety i Drangedal?

Mangfoldig perspektiv

Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon hadde med seg,

Professor Benedicte Brøgger fra BI. Brøgger fortalte om ulike tilnærminger og forståelser av begrepet innovasjon http://www.krem-norge.no/sosial-innovasjon-pa-dagsorden-pa-bi/.

NAV-leder i Ski, Einar Lødemehl delte egne erfaringer fra samskapt utviklings- og innovasjonsarbeid i egen kommune.  http://www.innomag.no/nav-lederen-i-ski-om-innovasjon-og-tjenesteutvikling/

Gründer og en av landets yngste sosiale innovatører, Thea Emilie Dalen Dille fra MERK Norge, fortalte om hvordan hun har benyttet kompetanse fra internasjonal skole til å skape en læringsarena for seg og andre gjennom samskapt prosjekt- og utviklingsarbeid som A3mag.no, Skjulte talenter og Exit til omsorgsfag. http://www.businessnorge.no/entreprenorskap/verdien-i-ung-arbeidskraft

Fra leder av Frisklivssentralen i Øvre og Nedre Eiker, Aktiv Eiker, Anne Merete Bjørnerud fikk de fremmøtte høre om erfaringer fra samarbeid mellom intraprenører i kommune, frivillige foreninger og sosiale entreprenører i samskapingen i prosjektinnsatsen;  Gode brukerhistorier. på tvers https://www.nedre-eiker.kommune.no/nyheter/brukerhistorier-har-okt-interessen-for-aktiv-eikers-tilbud/

Hilde Dalen, gründer av KREM og Styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, gjennomgikk utviklingen av sosialt entreprenørskap i Norge, delte erfaringer fra samskaping på tvers av de tradisjonelle samfunnsinndelingene mellom det offentlige, det private og det frivillige og dro oss gjennom dagen. http://www.innomag.no/styrelederen-i-se-senteret-med-klar-tale-vi-ma-vi-bevege-oss-fra-et-a4-til-et-a3-samfunn/

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Spillbasert læring – IKT-huset

‒ Vi laget GameIT fordi det er fremtidens læring, fordi det er actionfylt og fengende, og fordi det har mye fag og problemløsing i seg. Det er så viktig for framtiden og for skolehverdagen.

Dette forteller Thomas Jesting, gründer og daglig leder i IKT-Huset. Kurs- og kompetansesenteret tilbyr ikt-basert opplæring til voksne. De er spesialister på opplæring i data, tilbyr kurs for bedrifter og NAV og baserer seg sterkt på å tilby spesialtilpassede kurs for å treffe målgruppen på best mulig måte.

Innovativ undervisning

GameIT er ett av kurstypene de tilbyr, og er et innovasjonskonsept Jesting og IKT-Huset har jobbet opp fra grunnen. I norsk sammenheng er denne typen kurs uvanlig, men et glimrende eksempel på godt entreprenørskap. GameIT er laget for unge mellom 18 og 30 år som av forskjellige årsaker ikke har fullført den videregående skolen. I kurset tar de i bruk kommersielle dataspill for å hjelpe deltagerne med å bestå tapte fag, blant annet norsk, matte, samfunnsfag og engelsk. Denne type undervisning kalles spillbasert læring, og er en innovativ undervisningsform som er under stor utvikling rundt i verden. I 2013 konkluderte forskning i regi av EU med at spillbasert læring har stort potensiale i forhold til sosial inkludering av dropout-ungdom. På sine hjemmesider forteller IKT-Huset at: ″Metodikken baserer seg på at motivasjon og engasjement gir et godt læringsmiljø, og ønsket er å gi unge voksne en arena de føler seg hjemme i og som bryter med den tradisjonelle klasseromfølelsen″.

Grunnen til at metoder som GameIT funger så bra på ungdom som allerede har falt ut av skolen, er at de tradisjonelle metodene har blitt forsøkt og har vist seg å ikke fungere. Alternative undervisningsmetoder som GameIT tar tak i problemet på en helt ny måte, og gir ungdom det de trenger for å tilegne seg kompetanse. Tilnærmingen til fagene er praktisk. Oppgaver løses gjennom spillene før det blir diskusjoner om aktuelle temaer i etterkant. Konseptet har vært et samarbeid med NAV Alna, hvor de jobber med å bygge basisferdigheter for de som har droppet ut av skolen og hjelpe de som mangler ett eller flere fag for å få vitnemål. Jesting forteller: ‒ Det er dessverre ingen tvil om at dersom man ikke har fullført videregående, er det vanskeligere å få etablert seg. GameIT har vist seg å være en effektiv måte for noen å gjennomføre på. Alle undervisningsoppleggene er koblet til læreplanen. Dermed er dette noe deltagerne får utbytte av.

Hobby som læring

Spillene som brukes er populære blant gamere, og deltagerne på kurset har gjerne gaming som hobby. For Jesting er det nettopp det å utnytte en hobby som bidrar til økt læring. ‒ Mange av deltagerne sitter hjemme og gamer til langt på kveld. På kurset møter de altså noe de kjenner fra før og lærer fag utfra det. GameIT handler dermed om å gi en gnist i en situasjonell kontekst, noe kjent og bruke det for å få en sammenheng.

Blant spillene som brukes er det actionspill, dokumentarspill og andre sjangere. Felles for kommersielle spill er at de fleste er laget på engelsk. Dermed passer de godt til engelskfaget. Spill som This War of Mine, som er satt til krigen i Bosnia, og hvor man spiller en sivilist. Her lærer man om de mørke sidene ved krig. Felles for alle deltagerne er at de har interesse for spill og at de ønsker å ta opp fag. Det første høstkurset ble 32 påmeldt eksamen, 30 gjennomførte og 60% besto skriftlig og 70% muntlig. ‒ Dette var svake elever, så vi må huske på utgangspunktet, forteller Jesting. ‒Men det viser at hvis du gjør faget noe mer interessant er det mulig å lære på en annen måte.

Jesting og IKT-Huset brukte halvannet år på å utvikle GameIT-konseptet er de første i landet som leverer produktet. Pilotene var selvfinansierte. Jesting sier spøkefullt: ‒ Vi var ute og spurte om finanser da vi ville starte GameIT, men det var få som skjønte hva dette er. Så da ble vi nødt til å legge ballene på bordet og gjøre det selv. Og vi har veldig gode resultater.

Påmeldingen og interessen har vært stor, og de har svært gode resultater å vise til. Jesting understreker også at målsettingen ikke er å lage en privat, videregående skole basert på dataspill. Målet er å få deltagerne til å bestå videregående ved å hjelpe dem med de fagene de allerede mangler. På en kreativ og unik måte hjelper GameIT å gi unge de ferdighetene man trenger for å greie seg i fremtiden.  ‒ For å kunne løse spillene må man være kreativ og en god problemløser. Man må også samarbeide for å ikke stå alene. Det er kjempeviktig å være løsningsorientert og tørre å gå utenfor boksen. Den norske skolen er veldig bra. Men i tradisjonell undervisning skaffer du deg ikke de nevnte ferdighetene. I dataspill kan du tilegne deg dem. Dette kurset viser også at det funker.

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar