Sammen for morgendagens arbeidsliv – intraprenørskap og sosialt entreprenørskap i kommunen

Næringssjef Bjørnar Angell. Foto: Karianne Lund

«Det er et uomtvistelig faktum at kompetansen alltid vil være større utenfor organisasjonen enn inni» – Leif Edvinsson, professor i intellektuell kapital.

I 2020 slås Ski og Oppegård kommune sammen til Nordre Follo kommune. Fram til sammen-slåingen skal de to kommunene finne samarbeidsformer og skape en felles plattform for ny organisering av tjenestene basert på innbyggernes behov. Det er mange samfunnsutfordringer, og offentlig sektor verken kan eller skal løse alle alene. Utviklingen går fort og det er mange endringer, det er derfor vanskelig å forutse framtidens behov for omsorg så vel som muligheter på arbeidsmarkedet. I Nordre Follo hentes det ubrukte potensialet som befinner seg i samskapt innovasjon ut for å komme disse utfordringene i forkjøpet.

Under navnet Sammen for morgendagens arbeidsliv i Nordre Follo kommune har NAV Ski og Nav Oppegård startet arbeidet med å samutvikle de nye tjenestene i Nordre Follo.

Brukerinvolvering og samarbeid på tvers

26. september ble det derfor arrangert et kick off-seminar for å skape inspirasjon og gi innsikt i hvordan sosiale entreprenører og intraprenører i offentlig sektor, næringslivet og frivilligheten, sammen kan bygge de nye tjenestene på en god og effektiv måte. Seminaret ble arrangert av Nav Ski og Nav Oppegård, de to kommunene og Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon. Representanter fra flere virksomheter fortalte om sine erfaringer med intraprenørskap, entreprenørskap og innovasjon. Einar Lødemehl, NAV-leder i Ski kunne forteller om bakgrunnen for satsningen:

‒ Sammenslåingen er en mulighet til å skape et mer mangfoldig arbeidsliv og de gode tjenestene. Målet er å lage en kommune med nye, bedre og mer effektive tjenester som i møte kommer innbyggere og deres behov. Vi har tjenestesteder og innbyggere med mange behov. Vi er opptatt av å tenke utenfor boksen når det gjelder tjenesteutvikling og ønsker å bygge NAV-kontoret nedenfra og opp, gjennom å involverer både ansatte, samarbeidspartnere og brukerne. Vi ønsker å vite hva brukerne trenger for å bli selvhjulpne gjennom arbeid. Dette går tilbake til lederne – de må ha tillit at de ansatte faktisk kjenner brukerne, kan finne løsninger og er i stand til å ta ansvaret – det er en forutsetning for å gjøre det vi nå har begynt på.

Tone Skjelbostad, leder av NAV Oppegård, tilføyer: ‒ Det har lenge vært en holdning om at det er det offentlige som skal sørge for de som ikke får seg jobb på egenhånd. Samtidig ser vi en endring i privat sektor hvor stadig flere er bevisst sitt samfunnsansvar, og vil inkludere flere. Vi trenger også frivillig sektor og sosiale entreprenører – de som har lyst til å gjøre en forskjell og møte de behovene som finnes. Her kan man få til et spennende samarbeid.

Et gjennomgående tema for dagen var å bli inspirert til å finne arenaer for samarbeid og nye og kloke løsninger. ‒ I dagens samfunn sitter vi på ubegrenset adgang til informasjon og kunnskap. Derfor har vi heller ikke hatt bedre utgangspunkt for å ta tak i de utfordringene som berører mest, forteller Gro Herheim administrasjonssjef i Nordre Follo kommune. ‒ Det handler om kjernen i et samfunn; fellesskap, inkludering, likeverd, trygghet og utviklingsmuligheter for den enkelte. Vi trenger en stadig bedre brukerretting av tjenestene, så vi på best mulig måte kan møte framtidens brukere i Nordre Follo.

Kan Nordre Follo bli en superkommune?

Medvirkning og involvering er sentrale begreper, og dette gjelder både fra brukere av tjenester, ansatte og innbyggere. Et utenforblikk er essensielt for å kunne bygge de gode tjenestene. Har man blikket festet på mottakerne av en tjeneste, blir den lettere å effektivisere. Kommuner, næringsliv og entreprenører kan, med godt samarbeid, komme fram til mange gode løsninger. Her har Nordre Follo nå muligheten til å bidra med mye i tiden framover.

Follo kommunene er også veldig åpen i sin invitasjon til gründere. De ønsker seg et levende gründermiljø og inviterer inn både de som har startet opp og de som er i ferd med å starte opp. I den forbindelse har blant andre næringssjef i Nordre Follo, Bjørnar Angell, mange tanker om hva Nordre Follo kan tilby.

Muligheten for gode, lokale næringer kan ha mye å si for et godt samarbeid mellom kommune, næring og entreprenører. Derfor kan en næringsstrategi som legger til rette for utvikling av næringsarealer i kommunen være en sentral del av et slikt samarbeid. Han nevner også universitetet i Follo (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) som en god mulighet for godt, lokalt samarbeid.

‒ Dette er et universitet i den ypperste elite når det gjelder globale spørsmål; miljø, bærekraftig utvikling, fornybar energi og ikke minst matproduksjon. Lokalisert i nærområdet! Da er det klart vi må jobbe sammen med dem. Vi må jobbe for at det etableres næringer som kommer ut av den fagkompetansen de tar med seg derfra, og at kunnskapen som kommer derfra kommer lokale næringer til gode.

I tillegg trekker Angell fram bedrifters samfunnsansvar eller trippel bunnlinje. Mange lokale bedrifter bidrar allerede til et bedre samfunn gjennom flere gode tiltak. ‒ XXL har en egen inkluderingsansvarlig som følger opp kandidater fra NAV som skal ut i arbeid. Lefdal ansetter kun kandidater med nedsatt arbeidsevne og gir dermed verdifull arbeidstrening. Bilutleiefirmaet Avis leier ut biler gratis på søndager mot at man tar med seg mennesker som trenger selskap ut på tur. I Ski har kommunen er det til enhver tid over 40 lærlinger. Det er ikke lovpålagt og er et tegn på et bevisst forhold til samfunnsansvar også internt i kommunen.

Til sist understreker han at et viktig redskap for at lokalt samfunnsansvar skal fungere optimalt er at kommunen tar en rolle som tilrettelegger, de bør vite hva det er behov for i lokalsamfunnet og hvor de trenger hjelp fra næringslivet. ‒ Der tror jeg det kan bli et godt samarbeid, og det tror jeg lokalsamfunnet som helhet kan tjene på.

Resten av dagen bestod av inspirerende innlegg om hvordan innovasjon og trippel bunnlinje kan fungere i praksis. Katinka Greve Leiner, direktør fra Ferd Sosiale entreprenører holdt et av innleggene. – Jeg har et stort ønske om å styrke fornyelsen av et velferdssamfunn som ikke har råd til å gå ut på datoen, forteller hun. Ferd Sosiale entreprenører invester i sosiale entreprenører med målbares sosiale resultater, og bidrar med kapital, nettverk og kompetanse. – Jeg har møtt mange dyktige gründere og veldig mange interessante intraprenører, offentlig ansatte som har ideer og høy grad av desperasjon fordi de ikke har fått ideene gjennom.

Flere sosiale entreprenører bidro med kunnskap og erfaringer om sosialt entreprenørskap og innovasjon, og tilbakemeldingene tilsier at de i høyeste grad inspirerte til samarbeid. Noen av er allerede i gang med samarbeidet rundt unge med tittelen, #UngiNordreFollo. Dette var dagens deltagere:

  • Professor Benedicte Brøgger fra BI
  • Gründer Thomas Jesting fra IKT Huset AS
  • Gründer Thea Emilie Dalen Dille fra MERK Norge AS
  • Gründer Loveleen Brenna fra Seema AS
  • Gründer Firdawsa Ahmed fra Atlas kompetanse AS
  • Seriegründer Truls Berg
  • Anne Romsås fra Innovasjonsavdelingen i KS

Hilde Dalen, gründer av KREM og styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap var programleder og ansvarlig for den røde tråden.

 

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Innovative velferdsløsninger

‒ Kommunens evne til å involvere innbyggere, næringsliv, frivillige og sosiale entreprenører er sentralt i utviklingen av byer og lokalsamfunn. Her gjøres det allerede en del erfaringer, men vi trenger at både metoder og verktøy utvikles videre slik at flere kommuner kan være med og samskape fremtidas kommune.

Foto: Martine Kolstad

Dette forteller Anne Romsaas, seniorrådgiver i KS, kommunesektorens organisasjon. Hun er glødende engasjert i innovasjon og entreprenørskap, og hvordan det kan bidra til å bedre tjenestetilbud i landets norske kommuner.

‒ KS er en utviklingspartner for kommuner og fylkeskommuner og er opptatt av deres arbeid med samskapning og innovasjon gjennom å eksperimentere med nye løsninger og nye tjenester. I det hele tatt med å øke innovasjonstakten i norske kommuner. En del kommuner er godt i gang med å invitere inn andre aktører i sine samskapningsprosesser. Disse aktørene kan være sosiale entreprenører, frivillige aktører og næringsliv som på hver sine måter kan bidra til å skape fremtidens tjenester.

KS deltok derfor, sammen med blant annet aktører som Ferd Sosiale entreprenører og Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, da Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), tidligere i år utviklet et inspirasjonshefte for samarbeid med sosiale entreprenører. Romsaas forteller at det var viktig for KS å løfte frem kommunenes erfaringer fra slikt samarbeid. Det er viktig å få fram de gode historiene om hva som gjøres der ute. ‒Men også synliggjøre barrierer og utfordringer: hva er vanskelig i denne prosessen, og hva trenger vi av mer kunnskap for å komme videre. Inspirasjonsheftet har blitt en samling av gode tips og hjelp. Heftet prøver å ta for seg av gode eksempler og gi inspirasjon, men viser også noe vei i jungelen av regelverk og barrierer.

God respons

Romsaas understreker likevel at det ikke holder å bare lage inspirasjonshefter. I mange tilfeller trengs det hjelp til å ta de i bruk. KS har sammen med Ferd derfor utarbeidet et prosessmateriale. Her kan man gå praktisk inn i inspirasjonsheftet og jobbe med det i en prosess, sammen med de samarbeidspartnerne man er nysgjerrige på, for eksempel sosiale entreprenører, frivillige, og næringsliv.

‒ Vi testet ut dette materialet under Arendalskonferansen, og opplevde at ivrige sosiale entreprenører og kommuner kastet seg over verktøyet. Responsen var veldig god, og vi håper derfor det kan lette møtene mellom sosiale entreprenører, næringsliv og kommuner. Noen ganger handler det bare om å komme inn i samme rom og få snakket om hva som er utfordringer og behov, og om det er mulig å gjøre noe på en helt annen måte enn man er vant til. Gjerne med spørsmål som hva er det egentlig du tilbyr? og hva er egentlig en sosial entreprenør?

Vær nysgjerrig

Romsaas forteller videre at kommunen i dag løser mange oppgaver, men nye behov oppstår som kanskje må løses på andre måter og med annen kompetanse. Gjennom samarbeid med sosiale entreprenører, innbyggere og næringsliv kan man finne nye og ukjente løsninger som skaper verdi for kommunen og for innbyggerne. For å lykkes med dette må kommunen løfte fram sine utfordringer, invitere til et samarbeid, og undersøke hvilke erfaringer andre kommuner har. Og det å løfte fram sine utfordringer, og å snakke åpent om behovene, kan kanskje være litt vanskelig i en startfase. Men derfor synes Romsaas det er viktig å være nysgjerrig på andres løsninger og erfaringer, da det kan skape en stor innovasjonskraft i kommunen.

‒ I KS er vi opptatt av at sosiale entreprenører bringer nye løsninger, nye verdier inn på det vi kaller for «floker» i offentlig sektor. Problemer vi ikke klarer å løse med en aktør, trenger vi å samarbeide med andre for å bringe ny kunnskap og nye ressurser inn. Samarbeidet kan foregå på mange ulike måter. Det prøver vi også å skissere i inspirasjonsheftet til KMD.

Avslutningsvis forteller Romsaas at det finnes flere gode eksempler man kan la seg inspirere av. ‒ Asker kommune, for eksempel, har sammen med Husbanken utviklet en spennende modell de kaller Asker velferdslab. Den vant de også Difis inovasjonspris for nå i sommer. Der handlet det egentlig om det å sette seg sammen rundt et bord og tenke nytt rundt hvordan man tilbyr tjenester i kommunen. Det handlet ikke bare om hvordan man forvalter tjenester, men også å investere i menneskene, man lager helhetlige planer for individene. Denne modellen har vist seg veldig suksessfull. Med velferdslaben har de nå fått gode erfaringer i Asker, og innbyggerne opplever at de får tjenester som bedre treffer deres utfordringer.

Et annet eksempel er levekårssatsningen i bydel Nordstrand. Et utviklingssamarbeid som har vist seg og være bærekraftig både fra et arbeidsgiverperspektiv men også for brukerne som mottar tjenestene.

Publisert i Hva skjer | Skriv en kommentar

The man from the future

Truls Berg er seriegründer og er på mange måter en trendsetter innen innovasjonsmiljøet. Berg har med sine 11 selskaper skapt til sammen 1200 arbeidsplasser og har årelang erfaring som inspirator for utradisjonelle løsninger og samarbeid mellom forskjellige aktører.

Foto: Martine Kolstad

Berg brenner for åpen innovasjon og er overbevist om at samarbeid mellom offentlig sektor, private bedrifter, akademia og sosiale entreprenører, er fremtiden. ‒ Jeg skrev en bok for 5 år tilbake, som jeg kalte Halvveis til fremtiden. Der beskrev jeg hvordan Norge kan se ut i 2030 og hvordan alle virksomhetene på den tiden vil være opptatt av både trippel bunnlinje og en bærekraftig nåtid. I boka står det også om selvkjørende biler, kunstig intelligens, maskinbasert læring, borgerlønn og arbeidsdager som er betydelig kortere enn vi har i dag. Og om hvordan vi i 2030 har utviklet nye måter å tenke utdanning, nye måter å jobbe og nye måter å tenke fritid på.

De gode historiene

Innovasjon og sosialt entreprenørskap vil, ifølge Berg, være en sentral del av arbeid som gjøres i fremtiden. Han er en av de første i landet som så disse mulighetene, og gjennom årene har han jobbet med flere prosjekter i skjæringspunktet mellom innovasjon og sosialt entreprenørskap. Han synes også det er svært viktig at det gode arbeidet som mange gjør kommer fram og blir snakket om. ‒ Dette med innovasjon og nyskaping handler ikke minst om å få lov til å fortelle de gode historiene. Derfor jobber jeg mye med det som heter Innovasjonsmagasinet – eller Innomag.no. Det er både et nyhetsmagasin og et gratis nettforum for alle som regner seg som endringsagenter. Vi har som mål å være Norges ledende nettsted for alle som ikke frykter fremtiden, men som er nysgjerrige på alt det spennende som er i ferd med å skje rundt omkring i landet vårt. 

Fra sært til populært

Det sosiale engasjementet til bedrifter og organisasjoner har blitt stadig tydeligere gjennom årene, noe Berg har lagt særlig merke til i sitt arbeid. ‒ Det er ingen tvil om at vi lever i en veldig spennende tid. En av endringene vi ser er at flesteparten av de som starter opp nå, har i større eller mindre grad fokus på minst en av FNs 17 bærekraftmål. Dette sosiale engasjementet i skjæringspunktet offentlig og privat sektor, ofte med akademia i en nøkkelrolle, har gått fra å være noe veldig sært og sjeldent til å bli noe som stadig flere gjør.

‒ I den forbindelse er det hyggelig å sitte som leder av Open Innovation Lab of Norway, hvor vi har med private aktører som blant andre Norwegian, Nofas og Nortura, men også store offentlige aktører som NAV, Brønnøysundregistrene, Statens Innkrevingssentral og en rekke andre.

Berg var tidlig ute med sitt engasjement, allerede i 2008 da begrepet ble introdusert i Norge meldte han sin nysgjerrighet og interesse. Han har vært en viktig sparringspartner for flere av de sosiale entreprenørene og har også siden oppstarten av Senter for Sosialt Entreprenørskap og innovasjon i 2012, vært en viktig støttespiller og samarbeidsparter for utviklingen av feltet.

Berg forteller avslutningsvis at det finnes mange muligheter i skjæringspunktet mellom åpen innovasjon og viktig samfunnsmessig nyskaping. ‒ Jeg tror at sosialt entreprenørskap kommer til å være den vanlige måten å drive virksomheter på om ikke mer enn fem til ti år. Og at de gründerne som lykkes mest, nettopp vil være de som løser et eller flere av dagens problemer på en god, fornuftig og bærekraftig måte.

 

 

Publisert i Hva skjer, Hva skjer-siden, innlegg | Skriv en kommentar

Velkommen til innsikts- og inspirasjonsseminar 26. september

Sammen for morgendagens arbeidsliv i Nordre Follo kommune – en lokal fellessatsing

26. september arrangeres et seminar om morgendagens arbeidsliv i Kolben kino.

Er du næringsdrivende, offentlig ansatt eller frafrivillig sektor, iviteres du inn i arbeidet med å bygge en lokal innovasjonsøkologi på tvers av de tradisjonelle samfunnsinndelingene mellom privat, offentlig og frivillig sektor. Sammen
kan vi optimalisere, re-designe og samutvikle de offentlige tjenestene.

Les mer her: Program og invitasjon Kolben 26.9.17

Meld deg på ved å sende en mail til leni@krem-norge.no.
Påmeldingsfristen er 15. september.

Publisert i Aktiviteter, Hva skjer | Skriv en kommentar

Sosialt entreprenørskap – en fjerde løsning

07– I starten tenkte jeg at de sosiale entreprenørene ikke hadde lært seg spillereglene som finnes i forretningslivet. Det var vanskelig å ta dem alvorlig, inntil jeg forsto at dette faktisk er en egen måte å drive næringsutvikling på, sier Benedicte Brøgger, professor i forretningsutvikling og innovasjon ved Handelshøyskolen BI.

Skrevet av Hilde Dalen, samfunnsinnovatør og styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon

Kombinasjon av formål og forretning

Sosialt entreprenørskap er en form for næringsvirksomhet som første gang ble omtalt på 1980-tallet. Fra 2000-tallet har interessen for denne typen virksomhet økt kraftig internasjonalt, mens vi i Norge fortsatt er i en tidlig fase.

Tanken bak sosialt entreprenørskap er å kombinere et samfunnsnyttig formål med verktøy fra kommersielle bedrifter. Med denne kombinasjonen bryter sosialt entreprenørskap med vår tradisjonelle forestilling om næringsvirksomhet, og oppfordrer til debatt om forståelsen av begreper og modeller. Innenfor en bred definisjon refererer sosialt entreprenørskap til samfunnsbyggende virksomheter. Dette er bedrifter som har integrert både den kommersielle og den sosiale delen i sin kjernevirksomhet.

Feltet oppleves av mange som fragmentert og uoversiktlig, og de siste to årene har de offentlige utredningene stått i kø.

Forståelse av sosialt entreprenørskap krever flerfaglig inngang

Benedicte Brøgger er antropolog og forretningsforsker. Hun er professor, ansatt på BI og har forsket på forholdet mellom bedrift og samfunn i ulike økonomiske systemer i mer enn 20 år. Hun er en av svært få forskere som virkelig har engasjert seg i å forstå sosialt entreprenørskap i Norge gjennom å gå dypere ned i materien.

Brøgger har analysert sosiale virksomheter ved bruk av verktøy for forretningsutvikling, og forteller at det i denne prosessen ble tydelig at verdiskapningen i disse virksomhetene skjer gjennom å styre ressurser og relasjoner på helt andre måter enn det som er vanlig i kommersielle virksomheter. – Det er ikke noe foreløpig ved disse virksomhetene, eller noe som gir resultater etterhvert. Resultatene kommer med en gang, for mennesker i og rundt bedriften. Dette er næringsvirksomhet, men også noe mer, forteller hun.

Sosialt entreprenørskap utfordrer kartet

Brøgger har studert feltet siden 2006 og har erfart/oppdaget at sosialt entreprenørskap kan anta mange former, avhengig av de sosiale feltene det opereres i. Disse virksomhetene skaper koblinger mellom privat sektor, offentlig sektor og frivillig sektor. Dette er sektorer hvor det allerede er etablert egne typer koblingsmekanismer, som er formaliserte og standardiserte. Sponsoravtaler og partnerskapsavtaler mellom frivillige organisasjoner og bedrifter er kjente koblinger. På samme måte er det utviklet avtaler om leveranser av tjenester mellom frivilligheten og det offentlige.  Mellom næringslivet, staten og offentlig sektor finnes det offentlige og private samarbeidsordninger. De sosiale entreprenørene innretter virksomhetene sine etter formen på ressursstrømmen og spillereglene i hvert av de tre etablerte sektorene.

– Sosialt entreprenørskap er komplekst fordi det må utvikles løsninger som er gjennomførbare på tre ulike sett av premisser. De sosiale entreprenørene beveger seg på kryss og tvers av skillelinjene i det norske samfunnet, drevet av det som best tjener virksomhetens sosiale formål. Sosialt entreprenørskap utgjør altså en fjerde løsning, og feltet omtales som den fjerde sektor, forteller Brøgger.

Utfordrer roller og ressursflyt

Brøgger har erfart at de sosiale entreprenører eksperimenter med alt som utgjør en bedrift; kundegrupper, tjenester, finansiering, utstyr og ansatte. De eksperimenterer også med hva som er mulig å få tilgang til av ressurser, ved å fylle ulike sosiale posisjoner samtidig.

– Jeg så først på sosialt entreprenørskap med tradisjonelle entreprenørskapsbriller på, og det tok flere år før jeg forstod at det gir en for snever synsvinkel, sier Brøgger.  Hun understreker at de sosiale entreprenørene forholder seg til økonomiske virksomheter som hører hjemme i forskjellige sektorer, og behersker dem alle i mer eller mindre grad. De driver en form for veksling mellom ulike «valutaer»; trygd, lønn og inntekter. Noen er ansatte, andre er frivillige og andre igjen er såkalte brukere. Ved å blande ulike typer penger og ansatte endrer de sosiale entreprenørene flyten av de etablerte ressursstrømmene og åpner for å kombinere disse på nye måter.

Sosiale entreprenørskap resulterer ikke bare i nye varer og tjenester som dekker behov på nye måter, de gir også marginaliserte mennesker grunnlag for økonomisk selvstendighet. – De sosiale entreprenørene utfordrer profittmaksimering som eneste hensikt for private bedrifter og utfordrer til andre former for samarbeid og regulering av økonomien, og har sammensatte og komplekse forretningsmodeller, sier Brøgger.

Utvikler en ny bedriftsøkonomisk rasjonalitet

Studier viser at sosialt entreprenørskap har både politiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser, gjennom å bevege seg mellom ulike etablerte samfunnsområder. Det endrer de kulturelle spillereglene i økonomien. Forsøk viser at når sosiale problemer løses med bedriftsverktøy bidrar det til verdiskapning, men det krever derimot nye organisasjons- og ledelsesformer og andre type kapitalmarkedsinstrumenter enn det som er til rådighet.

– Sosialt entreprenørskap introduserer er en ny type bedriftsøkonomisk rasjonalitet som fortjener sitt eget begrep. Det er inkluderingen av forskjellige typer organisasjoner, og rekkevidden bedriften har til å skaffe resurser til veie og mobilisering til løsninger, som gir grunnlaget for overlevelse og vekst.

Brøgger kaller dette for rekkeviddeøkonomi og forteller at dette medfører deling av ressurser på nye måter der medarbeidere, brukere og kunder medvirker i utviklingsprosessene. Noen transaksjoner dreier seg om handel og andre om omsorg.

For bedrifter har vellykket forretningsstrategi vært basert på skalering; organisering og standardisering av produksjon, slik at det kan produseres mer med de samme ressursene. De sosiale bedriftene utvider virksomheten sin på motsatt vis, de åpner for mange former for eierskap, og produksjonsformer slik at de til en hver tid tilgjengelig ressursene kommer til nytte, og med det har de en ganske annen rekkevidde enn kommersielle bedrifter. De nye måtene å kombinere ressurser på vil sannsynligvis nødvendiggjøre andre former for samarbeid og regulering av økonomien.

Sosialt entreprenørskap på norsk

Sosialt entreprenørskap er altså et felt og et fenomen som ikke kan forstås ved hjelp av klassiske økonomiske teorier alene. Brøgger lanserte derfor i mai i år boken som setter sosialt entreprenørskap inn i en norsk kontekst. Dette er en flerfaglig bok, hvor forfatteren trekker på litteratur fra både antropologi, økonomi, kulturstudier, entreprenørskapsstudier og statsvitenskap. Her får vi som leser en introduksjon til sentrale begreper og hvilke teorier og miljøer de har sitt utspring i. Boka gir innsikt i feltet gjennom praktiske eksempler og flerfaglig teori, og bidrar til både oppklaring og tydeliggjøring av feltet for de som ønsker å vite mer om hvordan sosialt entreprenørskap virker, hvordan tid eller penger kan investeres i feltet og hvordan offentlige reguleringer kan bidra til å utvikle feltet.

Publisert i Hva skjer | Skriv en kommentar

Ekstremutøvere av samfunnsansvar

CSR handler om hvilket sosialt ansvar bedrifter har og bør ha. Det har skjedd en endring i synet på bedrifter og deres rolle i samfunnet de seneste årene. Det er utviklet modeller og arbeidsmåter som også anerkjenner de gjensidige avhengighetene mellom bedrift, sosiale forhold og natur og miljø. Endringene kalles, den sosiale vendingen, og de sosiale entreprenørene er viktig del av dreiningen.

Morgendagens arbeidsliv

CSV (Creating Shared Value) ble lansert av Michale Porter og Mark Kramer. Medisinen er enkel men radikal. Et samfunn som fungerer vil tjene alle, og både bedriftene og institusjonene skaper verdier for sine omgivelser. Bedrifter er vant til å jobbe for verdiskaping etter kost- nytteperspektivet, mens offentlig og frivillig sektor er mer opptatt av sosial fremgang. Porter anbefaler aktørene å endre tankesettet, ved at bedrifter tenker mer i retning av sosial fremgang og aktørene i omgivelsene tenker mer på verdiskaping. Dette resulterer i innovasjon og nyvinninger som bidrar til å skape økonomisk vekst, samtidig som vi løser samfunnsutfordringene. Dette utvider samfunnsansvar i næringslivet og er bærekraft i praksis.

Ekstremutøvere
Sosialt entreprenørskap handler om bedrifter som etableres for å løse samfunnsutfordringer, og de sosiale entreprenører er ekstremutøvere av samfunnsansvar. De går lengre enn den tradisjonelle CSR-forståelsen. De skaper og deler verdier ved å etablerer inkluderende og innovative samhandlingsarenaer for sosial progresjon (SCV). Et unikt trekk ved de sosiale entreprenørene er at de uten unntak har et sosialt formål med sin virksomhet. De hører hjemme i en sterk og stor internasjonal bevegelse som setter samfunnsforhold på dagsorden i næringslivet.

Utvidet arbeidsbegrep

De sosiale entreprenørene gir ny aktualitet til den gamle forestillingen om at arbeidet og det som skapes- resultatet, hører sammen. Det å inngå i arbeid er også en del av selve verdiskapingen og har en egenverdi. Med dette gir de sosiale entreprenørene liv til et utvidet arbeidsbegrep, der arbeid er et levebrød – men også en levemåte. Sosialt entreprenørskap går ut på å få mest mulig verdi for alle og alt som er engasjert i virksomheten. Her skapes de nye løsningene i interaksjon med målgruppene. Hva kan tradisjonelle næringslivsaktører lære av de sosiale entreprenørene?

Arbeidslivet som kvalifiseringsarena

Avstanden mellom dagens utdanningssystemer og arbeidslivet er stor. Det er ingen automatikk i at unge får seg arbeid etter endt utdanning. Mange unge avslutter også utdanningsløp før de har fullført på grunn av et teoridrevet skolesystem, som i liten grad er tilpasset ulike måter å lære på. Den manglende tilgangen på innganger til arbeidsmarked for dagens unge er et kollektivt problem. Behovet for praktisk erfaring og forståelse av arbeidslivets dynamikk ser ut til å være en fellesutfordring. Her har mange sektorer noe å lære av de sosiale entreprenørene som gir de unge anledning til å lære gjennom å gjøre.

Praktiske læringsarenaer

I DiamondCare Norge AS får unge med bilinteresse muligheter til å sertifiseres som bilpleiere gjennom et seks måneders praktisk læringsløp. Kandidatene avlegger en praktisk test hos Møller Sandefjord, og de som består er garantert videre arbeid hos DiamondCare eller gjennom selskapets forhandlernettverk. Gründer Robert Tostrup rekrutterer kandidatene uavhengig av bakgrunn. Modellen er basert på lønn under opplæring.

A3mag.no er et innovasjonsprosjekt som tilbyr unge med kommunikasjonsfaglig interesse en læringsarena for tekst, foto, lyd og film. De unge produserer selv eget kommunikasjonsfaglig stoff med veiledning av faglig ressurser. Arbeidssituasjonen i A3mag speiler den reelle arbeidssituasjonen i media- og kommunikasjonsbransjen, med høyt tempo og høye krav til originalitet, aktualitet og innhold. Her lærer de unge redaksjonelle ferdigheter, etiske rammer og elementer til bruk i innholdsmarkedsføring. De lærer også å omsette sin medfødte naturlig kompetanse og særlig interesse for sosiale medier til arbeidsrelatert kompetanse. De unge får lønn under opplæring inspirerte av trainee-modellen. A3mag.no er et samarbeidsprosjekt mellom MERK Norge AS, KREM og Knack AS.

Publisert i Hva skjer | Skriv en kommentar

I partnerskap for fremtidens velferdssamfunn, Stortinget 9. juni 2016

Stortinget 9. juni 2016

Vi trenger en verdiskapende velferdsmodell, og den må vi skape sammen, sier Hilde Dalen, styreleder i SE-senteret og programansvarlig på Stortingets seminar 9. juni 2016.

Sosialt entreprenørskap kan være et nyttig verktøy i kampen mot utenforskap og fattigdom. Det er et inkluderings- og integreringsverktøy her og nå, og samtidig et verktøy for fagutvikling, sosial innovasjon og innovasjon i offentlig sektor.

Dette skjedde på Stortinget 9. juni 2016. Se fullt program herInvitasjon Stortinget 9. juni 2016

Hilde Dalen er med KREM en tydelig samfunnsinnovatør. Hun har vært en pådriver for fremveksten av feltet sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon og har vært primus motor i å få til samarbeidet med Hovedorganisasjonen Virke. Hun er i dag styreleder i SE-senteret og i Virke sosial innovasjon og har gjennom sitt 10-årig samarbeid med ulike aktører i og rundt KREM designet en partnerskapsmodell.

Sammen med Håvard Martinsen loset hun oss gjennom dagen. Håvard er lagleder i Monsterbedriften og påtroppende co-pilot og navigatør i MERK Norge. Begge er medlemmene av SE-senteret og Virke sosial innovasjon. Håvard har bred næringslivserfaring fra ulike roller som leder i inn- og utland, og er brennende opptatt av sosial verdiskapning. Han og en viktig og aktiv kraft i SE-senteret.

En samfunnsentreprenør er ikke opptatt av hvem som leder, men har fokus rettet mot å lede prosesser som bidrar til positiv endring for flere enn seg selv. De er brennende engasjert og har både utholdenhet og pågangsmot. De kan være bindeledd mellom offentlig, frivillig og privat sektor og er innstilt på å gjøre en ekstra innsats for samfunnet. Noe Ann Krisitin Tveøy fra Nav Nordstrand vil fortelle oss mer om.

Ann Kristin Tveøy er sosionom og har omfattende ledererfaring. Hun har tidligere vært leder av fagutvikling på NAV Sagene, utviklet to Høyskoleklinikker og gitt ut flere fagbøker. Blant annet boka ”Sosialt arbeid i NAV”. Ann Kristin er veldig opptatt av at å løse samfunnsutfordringene handler om fokus på godt forebyggende arbeid og at det også er god kommune økonomi. Hun er en modig leder og en intraprenør som utfordrer handlingsrommet. Hun søker fagutvikling og de nye løsninger gjennom samhandling og praktisk utøvelse i felt. Ann Kristin er leder av NAV Nordstrand, og skal fortelle oss om samhandling mellom det offentlige, frivillige og private, gjennom lokale løsninger, basert på utviklingsarbeidet på Nordstrand

Samhandling mellom det offentlige, det frivillige og det private, gjennom lokale løsninger v/NAV­leder Ann Kristin Tveøy, Bydel Nordstrand.

Mange av de sosiale entreprenørene og innovatørene befinner seg utenfor rampelyset og under radaren til mediene, akademia og forskningsinstitusjonene. De finnes i mange farger og fasonger, organiserer seg ulikt og fungerer på ulike arenaer. Felles for dem er at de driver virksomhet som har som mål å løse sosiale problemer på nye måter. Mange er tro mot å vedtektsfeste at det ikke skal tas ut utbytte. For disse aktørene handler det om trippel effekt og positive ringvirkninger, for både enkeltmennesker, familier, bedrifter, lokalsamfunnet og storsamfunnet.

Mange kjenner til Ferd Sosiale Entreprenører. Johan H. Andresen har utviklet en av flere mulige modeller for skalering av sosiale virksomheter. Den 9. juni fikk vi høre om en supplerende modell, av Telemarksforskning kalt innovasjonsmodellen.

De sosiale entreprenørene og innovatørene kombinerer verdier, handlingsnormer og logikk som tradisjonelt har tilhørt hver sin sektor og Benedicte Brøgger forteller mer om hvordan de kan representere en re-kobling mellom bedrift og samfunn. Sosialentreprenørene kan gi næringslivet mer mangfold og supplere både frivillige og kommersielle aktører.

Benedicte Brøgger brenner for kunnskap om mennesker, bedrifter og næringsliv, med spesiell fokus på hva som skal til for å få ting til å fungere i praksis. Hun underviser på BI og arbeider i felt sammen med bedrifter, og har med det både teoretisk og praktisk innsikt. Hun er professor på Institutt for innovasjon og økonomisk organisering på Handelshøyskolen BI.

Næringslivets rolle i velferdssamfunnet v/professor Benedicte Brøgger fra BI

Vibeke H. Madsen har vært engasjert i Ungt entreprenørskap i 10 år, fordi påvirkningen av norsk arbeidsliv starter allerede i skolen. Hun elsker å skape og se resultater, og sier selv at Virke skal ligne en bedrift ved å teste ut det som anbefales til medlemmene. Vibeke har vært og er en pådriver for fremtidens arbeidsliv og var ikke vanskelig å tenne når jeg fra Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon i fjor henvendte meg med forespørselen om å samskape en arena for sosial innovasjon. Vibeke Hammer Madsen er Administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke, og leder for mer enn 20 000 virksomheter, fordelt på 260 ulike bransjer innenfor handel- og tjenestenæringene. Hun ønsker å ha Norges beste arbeidsgivere i Virke og spør i sitt innlegg; Tar næringslivet ballen?

Tar næringslivet ballen? v/Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Hovedorganisasjonen Virke

Helga Østhus Tønder
Helga har bakgrunn fra retorikk, kommunikasjon og entreprenørskap. Hennes interesse for sosial rettferdighet og entreprenørskap har bragt henne fra Norge via Uganda til USA, og arbeid i oppstartsbedrifter, ideelle organisasjoner og sosiale virksomheter. Helga leder nå Ashoka i Norge, og jobber med å støtte flere av de sosiale entreprenørene i Skandinavia. Hun forteller oss at noe av det mest spennende hun gjør er å bygge nettverk mellom de sosiale entreprenørene og mennesker fra næringslivet, som tror på entreprenørskap som et verktøy for positiv samfunnsendring. Med erfaringer fra Ashoka, verdens største nettverk for sosiale entreprenører, fortalte Helga om deres erfaringer med samhandling mellom næringslivet og sosiale entreprenører.

 

Publisert i Aktiviteter, Hva skjer, Ukategorisert | Skriv en kommentar

Politisk enighet på tvers av partiene

En fullsatt kinosal på Stortinget, hørte 9. juni svært engasjerte politikere formidle et samlet engasjement for å fremme sosialt entreprenørskap i Norge. Sosialt entreprenørskap er omtalt i regjeringsplattformen og får stadig mer oppmerksomhet.

Stefan Hegglund (H), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Sveinung Rotevatn (FrP), formidlet 9. juni at regjeringspartiene nå skrur ytterligere opp engasjementet for sosialt entreprenørskap i Norge. Hegglund, jobber med etablering av et nasjonalt sosialt fond, og Ropstad er svært involvert i etableringen av velferdsobligasjoner.

Politisk enighetFeltet mangler en mer helhetlig innsats, og vi venter fortsatt på Anniken Hauglie og etablering av et kontaktutvalg.

Bred politisk enighet
Tidligere har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vært en pådriver for å fremme sosialt entreprenørskap. Tidligere statsråd Hanne Bjurstrøm (Ap), stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) og leder av helsekomiteen Kari Kjos (Frp) ønsket alle sosialt entreprenørskap velkommen allerede i 2010.

Svart hvitt, eller i alle regnbuens farger?
Velferdssamfunnet består av et sterkt sosialsystem finansiert over skatteseddelen. Samtidig er det viktig med supplerende løsninger for å opprettholde kvaliteten på dagens og morgendagens velferdsproduksjon.

Politikere ser ut til å dele verden i to, det de er for og det de er imot. For de røde partiene er de offentlige løsningene det eneste rette, og for de med mer blåtonede er markedet og deres løsninger toppen. Sosialt entreprenørskap bygger en bro mellom de ulike virkelighetsforståelsene. De sosiale entreprenørene utvikler løsninger som håndterer samfunnsutfordringer velferdsmaskineriet ikke har maktet å løse på en tilfredsstillende måte. De utfordrer rådende idéer om hva forretningsvirksomhet er, og hvordan velferdssamfunnet innoveres.

Hvordan kan statsråden bidra til sosialt entreprenørskap i Norge?
– Sosialt entreprenørskap drives i skjæringspunktet mellom frivilligheten og markedet. Hensikten med virksomhetene er både å gi viktige bidrag på områder som fattigdomsbekjempelse, helse, utdanning, kamp mot utenforskap og å skape arbeidsplasser og levedyktige bedrifter, sa Torbjørn Røe Isaksen da han reiste spørsmålet i Stortingets spørretime våren 2010.

Daværende statsråd Hanne Bjurstrøm responderte: – Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle nye samarbeidsformer mellom stat, frivillige og marked, uten at man rokker ved den grunnleggende ansvarsdelingen mellom offentlige og private aktører. Nye samarbeidskonstellasjoner kan bidra til at man når fram til nye grupper og utløser en annen type virksomhet enn de tradisjonelle samarbeidsformene mellom det offentlige og private.” Bjurstrøm tok til orde for at sosialt entreprenørskap, gjennom erfaringsbasert kunnskap, praktisk erfaring og egne nettverk, kan ha fortrinn framfor tradisjonelle offentlige løsninger.

– Det er samtidig viktig at vi bygger på en egeninteresse fra dem som driver det, samtidig som det har en interesse for samfunnet. Den kombinasjonen er bra, avsluttet hun og lovte å diskutere saken med både næringsministeren og justisministeren.

I 2010 var også SV opptatt av de uutnyttede mulighetene i dette feltet. – Mange prosjekter er i gang, men systematikken mangler. Vi bruker milliarder av kroner på ulike tiltak for mennesker som mangler arbeid og sosial trygghet i sine liv. Mye er bra, men jeg tror vi trenger både en ideologisk gjennomgang av hva vi driver med og nye måter å jobbe på, for at flere skal kunne nå sine egne mål i livet. Jeg tror oppriktig at sosialt entreprenørskap er kimen til en ny sosialpolitikk og nye måter å jobbe på som vil passe mange som trenger en ny retning i livet, om enn ikke for alle, uttalte Karin Andersen. Kari Kjos fortalte at sosialt entreprenørskap handler om å skape en arena for å utvikle et samfunn for alle, på lik linje med entreprenørskap. – Sosialt entreprenørskap kombinerer sosial og økonomisk verdi, sier Kjos. Hun var opptatt av å understreke at vi i Norge har lang tradisjon for å delegere sosialt ansvar til staten.

Men hvordan responderer vi som samfunn når enkeltmennesker selv påtar seg dette ansvaret? Heier vi dem frem eller sender vi mistenksomme blikk og kritiske kommentarer?

Hipt å kalle seg sosial entreprenør
De sosiale entreprenørene og innovatørene er utålmodige og løsningsorienterte mennesker med stor ansvarsfølelse og høy risikovilje. De ser muligheter og gjør noe med det. De legger i vei i landskap uten oppkjørte løyper, fulle av engasjement. I motsetning til idrettstalentene våre, følges disse sjelden av en støtteapparat med mindre du er tatt opp som porteføljebedrift i Ferds Sosiale Entreprenører.

Ferd Sosiale Entreprenører har gjort en formidabel innsats som heiagjeng for ”sine”, i tillegg til å fremme sin modell for sosialt entreprenørskap. Nettverk for sosialt entreprenørskap, med Bitten Schei i spissen, og andre, som Mikrofinans og KREM, har fremmet supplerende modeller. I dag er skisporene tydeligere og smørekunnskapen langt høyere. Det glir altså lagt lettere for de som ønsker seg en plass i dette feltet. Likevel undrer det meg, hvordan behandler vi egentlig gåsa som legger i vei først? Mahatma Gandhi forteller oss at en hver som våger å legge ut på ferden som den første, først vil møtes med ignorering, så latterliggjøring, etterfulgt av kraftig motstand før idéene etter hvert møtes med mer allmenn aksept. Det koster å bane vei.

Tiden går og utfordringene består
Dagens arbeids- og sosialminister, Anniken Hauglie, forteller oss at vi trenger de som går foran. Hun tar til orde for økt samarbeid på tvers, og innrømmer at vi må gå sammen for å løse samfunnsutfordringene. Likevel er arbeidet og innsatsen på feltet fragmentert, uoversiktlig, og fortsatt preget av ensidighet i forståelsen og lite mangfold i modellene. Vi ser spredte initiativ som eksempelvis «kokeboka», kartleggingen av sosiale entreprenører, tilskuddsordning til sosiale entreprenører og utvikling av ulike studietilbud.

Silotenkning og manglende samarbeid på tvers er ofte et hinder for mer kostnadseffektive løsninger. For å hente ut potensialet som bor i de sosiale entreprenørene og den sosiale effekten, bør innovatørene sikres en sentral rolle i utviklingsarbeidet og krediteres for sin kompetanse, også økonomisk.

Sammen for en mer helhetlig satsning
Det er viktig å gi de sosiale entreprenørene og innovatørene en tydelig stemme. Det er også viktig å skape gode vekstvilkår for flere modeller for sosialt entreprenørskap. Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon har derfor inngått partnerskap med Hovedorganisasjonen Virke. Formålet med partnerskapet er å bidra til samfunnsnyttig innovasjon og verdidreven forretningsutvikling. Sammen ønsker partene å fremme gode rammebetingelser, øke kunnskapen om sosialt entreprenørskap og styrke mulighetene for samhandling på tvers av de tradisjonelle siloene i samfunnet. Det handler i stor grad om fremtidens arbeidsliv og gode løsninger for velferdsstatens mange utfordringer. Partene har derfor spilt ballen tilbake til Anniken Hauglie og bedt henne ta et overordnet ansvar for en mer helhetlig satsning og en tydeligere retning. Hva som skjer, gjenstår å se.

Publisert i Hva skjer, Ukategorisert | Skriv en kommentar

Hørt på Uhørt om sosialt entreprenørskap

Hilde Dalen, Katinka Greve Leiner

Hilde Dalen, styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, og Katinka Greve Leiner, direktør i Ferd Sosiale Entreprenører

Vi sitter på Uhørt med Katinka Greve Leiner, direktør i Ferd Sosiale Entreprenører og Hilde Dalen, styreleder i Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.

”Vi må tørre å snu opp ned på ting, kanskje til og med barbere bort noen nivåer av hierarkiet”, sier Leiner.

 

 


Vekst- og utviklingspartnere
Ferd Sosiale Entreprenører (Ferd SE) og Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon (SE-senteret) har ganske ulike ståsteder, men det blir raskt klart at disse utfyller hverandre mer enn de konkurrerer. Partene er enige om mer enn forventet. Først og fremst ønsker begge å bidra til utviklingen av et bærekraftig velferdssamfunn. De ønsker å tydeliggjøre at mangfoldet i feltet er en styrke og at de sosiale entreprenørene er gode verktøy for sosial innovasjon. ”Det er innovasjonen som driver meg, med et stort ønske om å styrke fornyelsen av et velferdssamfunn som ikke har råd til å gå ut på dato”, sier Katinka.

Med Johan H. Andresen i spissen, godt hjulpet av Katinka Greve Leiner, har Ferd SE gjort en uvurderlig innsats for å synliggjøre de sosiale entreprenørene i Ferds portefølje og egen modell for sosialt entreprenørskap. Flere av entreprenørene deres omtaler Ferd som en avgjørende heiagjeng og en svært viktig sparringspartner. Som porteføljebedrift får de sosiale entreprenørene tilført nettverk, kompetanse og kapital. I tillegg har Ferd SE vært og er en aktiv pådriver for å skape oppmerksomhet om mulighetene i dette feltet.

”Sosiale entreprenører kommer i alle fasonger og er en grasrotbevegelse av menn og kvinner som våger å kjempe for det de ser som nye og bedre løsninger. Det vi i Ferd gjør er å stille oss bak de vi mener har god effekt, en økonomisk bærekraftig modell og potensial for spredning blant barn og unge”, sier Katinka.

Hilde Dalen startet KREM i 2005 og har siden oppstart arbeidet med fag- og tjenesteutvikling basert på medvirkning fra både ansatte og målgruppene. I dag er hun også styreleder i Senter for sosialt entreprenørskap og innovasjon, som gjennom involvering, medvirkning og samarbeid er en utviklingspartner og en arena for aktører som ønsker å bidra til samfunnsinnovasjon. Innovasjonen skapes gjennom partnerskap. Hilde ser for seg det kanskje er slik for Ferd SE-entreprenørene som det er for de offentlige aktørene som inngår utviklingspartnerskap med KREM, at de får 3 i 1; lederstøtte, organisasjonsutvikling og en støttespiller i innovasjonsprosessen.

Hva skal vi med en kokebok for feltet?
Katinka og Hilde sitter begge i arbeidsgruppen rundt arbeidet med en kokebok for kommunene om samarbeid med sosiale entreprenører. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er opptatt av fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor og har satt i gang et arbeid for å belyse hvordan offentlig sektor kan dra nytte av sosiale entreprenører i sin oppgaveløsning. De opplever at det er behov for mer kunnskap i kommunene om mulighetene og innovasjonskraften som ligger i sosialt entreprenørskap. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har derfor igangsatt arbeidet med en Kokebok som skal imøtekomme dette behovet.

Den 14. juni er spesielt inviterte på tvers av statlig virksomheter, kommuner og entreprenører, samlet for å jobbe ut et grunnlag for dette. Hilde er nysgjerrig på hva slags forventninger Ferd SE har til arbeidet. Kommer dette i det hele tatt til å bety noe i den større sammenhengen?

”Stadig flere kommuner ønsker å jobbe med sosiale entreprenører, de tar kontakt og spør oss om hvordan. Utfordringen er at de ikke vet helt hva de er ute etter. Jeg tror Kokeboken kan bidra til å gjøre mulighetene tydeligere for offentlig ansatte og innkjøpere”, forteller Katinka. «Det er veldig forskjellige måter å samarbeide på, fra enkle innkjøp av tjenester med sosial effekt til utviklingsprosesser som fornyer kommunens egne arbeidsmåter.»

Hilde er opptatt av at det er behov for å heve kompetansen på flere sider av bordet. ”De sosiale entreprenørene trenger ofte mer kunnskap om de offentlige rammene, og økt faglig innsikt og forståelse. Løsningene de presenterer kan av og til oppfattes som litt vel enkle for en fagarbeider som har erfaring med kompleksiteten i livene til menneskene i målgruppene sine. Frivillig sektor har på sin side lite erfaring fra samarbeidet med de sosiale entreprenørene. Det er viktig å bygge broer mellom de ulike virkelighetsoppfatningene, og kanskje kan Kokeboken også bidra til økt kunnskap for både frivillig sektor og entreprenørene”, sier Hilde.

”Vi ser at når entreprenørene samarbeider med større frivillige organisasjoner, gjøres spredningen enklere. Kanskje er dette en farbar vei for flere. De deler verdier, og de frivillige organisasjonene har ofte apparatet som skal til for effektivt å ta i bruk de gode løsningene”, forteller Katinka. ”Kanskje kan denne typen samarbeid også bidra til at de frivillige organisasjonene fornyer og forbedrer seg”, legger Hilde til, og fortsetter:

”Vi ser stor verdi i å samarbeide med frivillige organisasjoner. Det gir lokal forankring, er nettverksbyggende og svært viktig for målgruppene, som tross alt lever i lokalsamfunnet.”

To ulike modeller
”Det er viktig å huske på at det gjøres mye bra arbeid i det offentlige, og det finnes mange offentlig ansatte som ligner de sosiale entreprenørene. Vi kaller dem intraprenører. Det er de som går foran og bidrar til forbedring og fornyelse ut fra sin rolle på innsiden av systemet, det være seg lærere, sykepleiere eller sosialarbeidere. Det gjennomføres dessuten en rekke utviklingsprosjekter i offentlig regi hvert eneste år”, sier Hilde.

Katinka er enig, men påpeker samtidig at sektorinndelingene i det offentlige er en utfordring. Siloinndelingene hindrer løsninger som følger brukernes behov, som ofte går helt på tvers av fagområder. De sosiale entreprenørene som klarer å spre sine løsninger til de som trenger dem uavhengig av sektorinndelinger og offentlig ansvar får ofte de beste resultatene. Ferd SE er opptatt av at det offentlig bør bli mer ivrige til å kjøpe løsninger og tjenester som har vist god effekt på barn og unge. ”Flere av våre sosiale entreprenører har allerede vist effektene av det de leverer, likevel sliter de med å komme i posisjon”, forteller Katinka. «Vi opplever at det offentlige i for liten grad blir utfordret og målt på det å levere effekt, altså konkrete positive endringer i de unges liv.»

Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon representerer en noe annerledes modell. ”Flere av våre entreprenører engasjeres gjennom prosjekter, og utvikler de nye løsningene i samhandling med både målgruppene, de ansatte og de lokale kreftene i både frivillighet og næringsliv. Sentermodellen kalles innovasjonsmodellen og bygger på at alle aktørene har viktig kompetanse. De nye og bedre løsningene dukker ofte opp i skjæringspunktet mellom oss og avdekkes gjennom samarbeidet”, forteller Hilde. ”Dette fordrer åpenhet, fleksibilitet og faglig kunnskap”, legger hun til. ”Jeg ser at dere ofte har systeminnganger, der andre sosiale entreprenører har leveranseinnganger, skyter Katinka inn.

Økende interesse
Ferd SE har ved siden av et fåtall andre enkeltaktører og Nettverk for sosialt entreprenørskap i flere år jobbet med å synligjøre feltet. Nå melder stadig flere sin interesse. Blant dem er flere av departementene, KS, SO Central, Tenketanken Agenda og Hovedorganisasjonen Virke. Virke etablerte i vinter fagarenaen Virke sosial innovasjon, sammen med SE-senteret. Sammen ønsker partene å samle aktørene og fremme en bærekraftig samfunnsutvikling. ”Det er ikke bare det offentlige som ønsker å bidra. Virke forteller oss at mange av deres medlemmer kontakter dem for å få tips og råd om hvordan de kan bidra med å løse ulike samfunnsutfordringer”, forteller Hilde.

Hode og hjerte = sant
”Økende interesse er flott. Det er plass til flere”, sier Katinka. Det er en spennende tid. Damene er enige i at ulikheter i ståsted og innganger er viktig og at ulikheter kan gi positive mereffekter. De er enige om at det er like viktig å utfordre siloene i feltet og fremme samarbeid fremfor konkurranse.

Det handler altså om både hode og hjerte. Brennende engasjement og utholdenhet. ”Det er ulike modeller, men det grunnleggende er at aktørene skal ha lønn for sin kompetanse og sine tjenester. Dette er arbeid og levebrødsbedrifter, ikke frivillig innsats”, avslutter Hilde.

Fakta om Ferd Sosiale Entreprenører:
Hvorfor: FSE investerer i sosiale entreprenører som reflekterer Ferds visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor. Vi styrker våre sosiale entreprenørers mulighet for suksess og vekst, slik at flere barn og unge i Norge får nye muligheter.  

Hva: Investeringer i sosiale entreprenører og påvirkning av deres rammebetingelser.

Hvordan: FSE bidrar med kapital, Ferds nettverk, og kompetanse innen forretningsutvikling og strategi.  Vi stiller med styremedlem fra Ferd eller Ferds datterselskaper, og aktiv oppfølging gjennom FSE.

Hvem: FSEs porteføljebedrifter har barn og unge i Norge som målgruppe.

Publisert i Hva skjer, Ukategorisert | Skriv en kommentar

Utsikt fra takterrassen

Vi sitter på taket av Oslo by og lytter til den engasjerte dialogen mellom Anniken Grundt og Hilde Dalen, to sosiale innovatører med både hode og hjerte for sosial innovasjon.

Anniken Grundt, Hilde Dalen

Anniken Grundt, Knack kommunikasjon, og Hilde Dalen, Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon

9. juni arrangerte Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, sammen med regjeringspartiene, seminar på Stortinget hvor tema nettopp var; I partnerskap for fremtidens velferdssamfunn.

Den norske velferdsmodellen utfordres kraftig, og forbedring i dagens offentlige velferdsapparat får mye oppmerksomhet. Skal velferdssamfunnet opprettholdes må det skapes innovasjon. Det jaktes på de nye og bedre løsningene, og 9. juni ble partnerskap presentert som er mulig vei. Hovedorganisasjonen Virke, Innomag.no, Reach for Change, Ashoka og Partnership for Change var medarrangører.

Velferdssamfunn
”Vi må bevege oss ut av illusjonen om at velferdsstaten skal løse alt for alle. Vi må over i en erkjennelse av at velferdssamfunnet skapes gjennom samhandling på tvers av de tradisjonelle inndelingene mellom frivillighet, næringsliv og offentlig sektor. I denne transaksjonen kan sosialt entreprenørskap være ett av flere verktøy som bidrar til å åpne opp for bredere deltakelse i både tjenesteutformingen og tjenesteleveransen”, sier Dalen.

Hilde Dalen er en av pionerne i det sosiale entreprenørskapsfeltet. Hun var svært tidlig ute og startet KREM allerede i 2005. KREM jobber etter en visjon om et kreativt og mangfoldig arbeidsliv. Hun har i en årrekke vært aktiv med utviklingsarbeid i partnerskap med både ansatte i tjenestene og mennesker fra de ulike målgruppene. ”Organisering gjennom samhandling og flere små utviklingspiloter, har stått i sterk kontrast til salg av ferdigsnekrede konsepter. Vi vet at one size does not fit all og at innovasjonen oppstår i samhandlingen”, sier Hilde bestemt.

Veien mot et plussregnskap
Anniken Grundt er relativt fersk i dette feltet med sin etablering av kommunikasjonsselskapet Knack AS, men hun kjenner seg godt igjen i beskrivelsen. Selv har hun mangeårig erfaring fra miljøfeltet. Et felt hvor hun har deltatt aktivt fra idé til politikkutforming. Anniken har også erfaring fra rollen som kommunikasjonsmonster i Monsterbedriften AS. Hun bringer med seg kunnskap og erfaring fra formidling av miljø- og samfunnsansvar og er nå engasjert i det hun og Hilde omtaler som en verdiskapende velferdsmodell, med foreløpig arbeidstittel; Samfunnsansvar 2.0. Med samfunnsansvar 2.0 er bedriftene i næringslivet deltakende i utviklingen av en verdiskapende velferdsmodell.

Samfunnsansvar 2.0 – en verdiskapende velferdsmodell
”Dagens velferdsmodell klarer ikke å dekke behovene til AS Norge, og vi må alle strekke oss for å bidra. Det holder ikke at næringslivets interesse for samfunnsansvar kun er motivert av det som er lovpålagt for miljø, folk og samfunn. Tiden er inne for å bevege oss over i et plussregnskap, hvor bedrifter går lengre enn det lovpålagte, fordi det er lurt. Det vil gi uttelling både i omdømme og styrket internkultur”, sier Anniken engasjert.

De snakker ivrig om trippel bunnlinje og beskriver dette som positive effekter som kan måles økonomisk, menneskelig og miljømessig. ”Mange gjør mye allerede, men det er i liten grad systematisert”, legger Hilde til. Får damene det som de vil, skal samfunnsverdiene bedriftene skaper sammen med kunder, ansatte og samarbeidspartnere, bli synlige i en ekstra linje i de årlige rapporteringsskjemaene.

Utfordrer ekkokamre
Det er mange likheter mellom disse to. De er engasjerte, taleføre og tydelige i sitt ståsted. De legger ned betydelig innsats for å skape økt bredde og dybde i beskrivelsen og forståelsen av feltet, og hvordan samfunnsutfordringene kan løses mer effektivt. ”Det er viktig å utfordres på egen virkelighetsoppfatningen, og gi rom for andres innspill, tanker og idéer for å ikke bli sittende i vårt eget ekkokammer, skyter Anniken inn. Det er mer enn fine ord på glanset papir. De omsetter også tanker og ord til praktiske handlinger. Sammen med Thea Emilie Dalen Dille, gründer av MERK Norge AS, bygger de nå opp A3 mag.no, et nettmagasin av og med unge. ”De unge har kunnskap, ferdigheter og egenskaper som kan benyttes i arbeidslivet, selv om de velger andre veier enn A4-veien”, sier Hilde som i flere år har jobbet etter denne profilen.

Når vi ringer Thea Emilie for en replikk, forteller hun oss at idéen er skapt av og utviklet sammen med de unge gjennom pilotprosjektet ”Unge for Velferd”. MERK Norge har altså både eierskap og ansvaret for rekrutteringen. ”Vi ansetter egenskaper og bryr oss mindre om hullene i en CV”, sier en av landets yngste sosiale innovatører. Rekrutteringen av unge til A3-prosjektet er i gang og stillingsutlysningen ligger på nav.no. Søknadsfristen er 20. juni.

Publisert i Hva skjer, Ukategorisert | Skriv en kommentar