I partnerskap for fremtidens velferdssamfunn, Stortinget 9. juni 2016

Stortinget 9. juni 2016

Vi trenger en verdiskapende velferdsmodell, og den må vi skape sammen, sier Hilde Dalen, styreleder i SE-senteret og programansvarlig på Stortingets seminar 9. juni 2016.

Sosialt entreprenørskap kan være et nyttig verktøy i kampen mot utenforskap og fattigdom. Det er et inkluderings- og integreringsverktøy her og nå, og samtidig et verktøy for fagutvikling, sosial innovasjon og innovasjon i offentlig sektor.

Dette skjedde på Stortinget 9. juni 2016. Se fullt program herInvitasjon Stortinget 9. juni 2016

Hilde Dalen er med KREM en tydelig samfunnsinnovatør. Hun har vært en pådriver for fremveksten av feltet sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon og har vært primus motor i å få til samarbeidet med Hovedorganisasjonen Virke. Hun er i dag styreleder i SE-senteret og i Virke sosial innovasjon og har gjennom sitt 10-årig samarbeid med ulike aktører i og rundt KREM designet en partnerskapsmodell.

Sammen med Håvard Martinsen loset hun oss gjennom dagen. Håvard er lagleder i Monsterbedriften og påtroppende co-pilot og navigatør i MERK Norge. Begge er medlemmene av SE-senteret og Virke sosial innovasjon. Håvard har bred næringslivserfaring fra ulike roller som leder i inn- og utland, og er brennende opptatt av sosial verdiskapning. Han og en viktig og aktiv kraft i SE-senteret.

En samfunnsentreprenør er ikke opptatt av hvem som leder, men har fokus rettet mot å lede prosesser som bidrar til positiv endring for flere enn seg selv. De er brennende engasjert og har både utholdenhet og pågangsmot. De kan være bindeledd mellom offentlig, frivillig og privat sektor og er innstilt på å gjøre en ekstra innsats for samfunnet. Noe Ann Krisitin Tveøy fra Nav Nordstrand vil fortelle oss mer om.

Ann Kristin Tveøy er sosionom og har omfattende ledererfaring. Hun har tidligere vært leder av fagutvikling på NAV Sagene, utviklet to Høyskoleklinikker og gitt ut flere fagbøker. Blant annet boka ”Sosialt arbeid i NAV”. Ann Kristin er veldig opptatt av at å løse samfunnsutfordringene handler om fokus på godt forebyggende arbeid og at det også er god kommune økonomi. Hun er en modig leder og en intraprenør som utfordrer handlingsrommet. Hun søker fagutvikling og de nye løsninger gjennom samhandling og praktisk utøvelse i felt. Ann Kristin er leder av NAV Nordstrand, og skal fortelle oss om samhandling mellom det offentlige, frivillige og private, gjennom lokale løsninger, basert på utviklingsarbeidet på Nordstrand

Samhandling mellom det offentlige, det frivillige og det private, gjennom lokale løsninger v/NAV­leder Ann Kristin Tveøy, Bydel Nordstrand.

Mange av de sosiale entreprenørene og innovatørene befinner seg utenfor rampelyset og under radaren til mediene, akademia og forskningsinstitusjonene. De finnes i mange farger og fasonger, organiserer seg ulikt og fungerer på ulike arenaer. Felles for dem er at de driver virksomhet som har som mål å løse sosiale problemer på nye måter. Mange er tro mot å vedtektsfeste at det ikke skal tas ut utbytte. For disse aktørene handler det om trippel effekt og positive ringvirkninger, for både enkeltmennesker, familier, bedrifter, lokalsamfunnet og storsamfunnet.

Mange kjenner til Ferd Sosiale Entreprenører. Johan H. Andresen har utviklet en av flere mulige modeller for skalering av sosiale virksomheter. Den 9. juni fikk vi høre om en supplerende modell, av Telemarksforskning kalt innovasjonsmodellen.

De sosiale entreprenørene og innovatørene kombinerer verdier, handlingsnormer og logikk som tradisjonelt har tilhørt hver sin sektor og Benedicte Brøgger forteller mer om hvordan de kan representere en re-kobling mellom bedrift og samfunn. Sosialentreprenørene kan gi næringslivet mer mangfold og supplere både frivillige og kommersielle aktører.

Benedicte Brøgger brenner for kunnskap om mennesker, bedrifter og næringsliv, med spesiell fokus på hva som skal til for å få ting til å fungere i praksis. Hun underviser på BI og arbeider i felt sammen med bedrifter, og har med det både teoretisk og praktisk innsikt. Hun er professor på Institutt for innovasjon og økonomisk organisering på Handelshøyskolen BI.

Næringslivets rolle i velferdssamfunnet v/professor Benedicte Brøgger fra BI

Vibeke H. Madsen har vært engasjert i Ungt entreprenørskap i 10 år, fordi påvirkningen av norsk arbeidsliv starter allerede i skolen. Hun elsker å skape og se resultater, og sier selv at Virke skal ligne en bedrift ved å teste ut det som anbefales til medlemmene. Vibeke har vært og er en pådriver for fremtidens arbeidsliv og var ikke vanskelig å tenne når jeg fra Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon i fjor henvendte meg med forespørselen om å samskape en arena for sosial innovasjon. Vibeke Hammer Madsen er Administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke, og leder for mer enn 20 000 virksomheter, fordelt på 260 ulike bransjer innenfor handel- og tjenestenæringene. Hun ønsker å ha Norges beste arbeidsgivere i Virke og spør i sitt innlegg; Tar næringslivet ballen?

Tar næringslivet ballen? v/Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Hovedorganisasjonen Virke

Helga Østhus Tønder
Helga har bakgrunn fra retorikk, kommunikasjon og entreprenørskap. Hennes interesse for sosial rettferdighet og entreprenørskap har bragt henne fra Norge via Uganda til USA, og arbeid i oppstartsbedrifter, ideelle organisasjoner og sosiale virksomheter. Helga leder nå Ashoka i Norge, og jobber med å støtte flere av de sosiale entreprenørene i Skandinavia. Hun forteller oss at noe av det mest spennende hun gjør er å bygge nettverk mellom de sosiale entreprenørene og mennesker fra næringslivet, som tror på entreprenørskap som et verktøy for positiv samfunnsendring. Med erfaringer fra Ashoka, verdens største nettverk for sosiale entreprenører, fortalte Helga om deres erfaringer med samhandling mellom næringslivet og sosiale entreprenører.

 

Publisert i Aktiviteter, Hva skjer, Ukategorisert | Skriv en kommentar

Politisk enighet på tvers av partiene

En fullsatt kinosal på Stortinget, hørte 9. juni svært engasjerte politikere formidle et samlet engasjement for å fremme sosialt entreprenørskap i Norge. Sosialt entreprenørskap er omtalt i regjeringsplattformen og får stadig mer oppmerksomhet.

Stefan Hegglund (H), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Sveinung Rotevatn (FrP), formidlet 9. juni at regjeringspartiene nå skrur ytterligere opp engasjementet for sosialt entreprenørskap i Norge. Hegglund, jobber med etablering av et nasjonalt sosialt fond, og Ropstad er svært involvert i etableringen av velferdsobligasjoner.

Politisk enighetFeltet mangler en mer helhetlig innsats, og vi venter fortsatt på Anniken Hauglie og etablering av et kontaktutvalg.

Bred politisk enighet
Tidligere har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vært en pådriver for å fremme sosialt entreprenørskap. Tidligere statsråd Hanne Bjurstrøm (Ap), stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) og leder av helsekomiteen Kari Kjos (Frp) ønsket alle sosialt entreprenørskap velkommen allerede i 2010.

Svart hvitt, eller i alle regnbuens farger?
Velferdssamfunnet består av et sterkt sosialsystem finansiert over skatteseddelen. Samtidig er det viktig med supplerende løsninger for å opprettholde kvaliteten på dagens og morgendagens velferdsproduksjon.

Politikere ser ut til å dele verden i to, det de er for og det de er imot. For de røde partiene er de offentlige løsningene det eneste rette, og for de med mer blåtonede er markedet og deres løsninger toppen. Sosialt entreprenørskap bygger en bro mellom de ulike virkelighetsforståelsene. De sosiale entreprenørene utvikler løsninger som håndterer samfunnsutfordringer velferdsmaskineriet ikke har maktet å løse på en tilfredsstillende måte. De utfordrer rådende idéer om hva forretningsvirksomhet er, og hvordan velferdssamfunnet innoveres.

Hvordan kan statsråden bidra til sosialt entreprenørskap i Norge?
– Sosialt entreprenørskap drives i skjæringspunktet mellom frivilligheten og markedet. Hensikten med virksomhetene er både å gi viktige bidrag på områder som fattigdomsbekjempelse, helse, utdanning, kamp mot utenforskap og å skape arbeidsplasser og levedyktige bedrifter, sa Torbjørn Røe Isaksen da han reiste spørsmålet i Stortingets spørretime våren 2010.

Daværende statsråd Hanne Bjurstrøm responderte: – Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle nye samarbeidsformer mellom stat, frivillige og marked, uten at man rokker ved den grunnleggende ansvarsdelingen mellom offentlige og private aktører. Nye samarbeidskonstellasjoner kan bidra til at man når fram til nye grupper og utløser en annen type virksomhet enn de tradisjonelle samarbeidsformene mellom det offentlige og private.” Bjurstrøm tok til orde for at sosialt entreprenørskap, gjennom erfaringsbasert kunnskap, praktisk erfaring og egne nettverk, kan ha fortrinn framfor tradisjonelle offentlige løsninger.

– Det er samtidig viktig at vi bygger på en egeninteresse fra dem som driver det, samtidig som det har en interesse for samfunnet. Den kombinasjonen er bra, avsluttet hun og lovte å diskutere saken med både næringsministeren og justisministeren.

I 2010 var også SV opptatt av de uutnyttede mulighetene i dette feltet. – Mange prosjekter er i gang, men systematikken mangler. Vi bruker milliarder av kroner på ulike tiltak for mennesker som mangler arbeid og sosial trygghet i sine liv. Mye er bra, men jeg tror vi trenger både en ideologisk gjennomgang av hva vi driver med og nye måter å jobbe på, for at flere skal kunne nå sine egne mål i livet. Jeg tror oppriktig at sosialt entreprenørskap er kimen til en ny sosialpolitikk og nye måter å jobbe på som vil passe mange som trenger en ny retning i livet, om enn ikke for alle, uttalte Karin Andersen. Kari Kjos fortalte at sosialt entreprenørskap handler om å skape en arena for å utvikle et samfunn for alle, på lik linje med entreprenørskap. – Sosialt entreprenørskap kombinerer sosial og økonomisk verdi, sier Kjos. Hun var opptatt av å understreke at vi i Norge har lang tradisjon for å delegere sosialt ansvar til staten.

Men hvordan responderer vi som samfunn når enkeltmennesker selv påtar seg dette ansvaret? Heier vi dem frem eller sender vi mistenksomme blikk og kritiske kommentarer?

Hipt å kalle seg sosial entreprenør
De sosiale entreprenørene og innovatørene er utålmodige og løsningsorienterte mennesker med stor ansvarsfølelse og høy risikovilje. De ser muligheter og gjør noe med det. De legger i vei i landskap uten oppkjørte løyper, fulle av engasjement. I motsetning til idrettstalentene våre, følges disse sjelden av en støtteapparat med mindre du er tatt opp som porteføljebedrift i Ferds Sosiale Entreprenører.

Ferd Sosiale Entreprenører har gjort en formidabel innsats som heiagjeng for ”sine”, i tillegg til å fremme sin modell for sosialt entreprenørskap. Nettverk for sosialt entreprenørskap, med Bitten Schei i spissen, og andre, som Mikrofinans og KREM, har fremmet supplerende modeller. I dag er skisporene tydeligere og smørekunnskapen langt høyere. Det glir altså lagt lettere for de som ønsker seg en plass i dette feltet. Likevel undrer det meg, hvordan behandler vi egentlig gåsa som legger i vei først? Mahatma Gandhi forteller oss at en hver som våger å legge ut på ferden som den første, først vil møtes med ignorering, så latterliggjøring, etterfulgt av kraftig motstand før idéene etter hvert møtes med mer allmenn aksept. Det koster å bane vei.

Tiden går og utfordringene består
Dagens arbeids- og sosialminister, Anniken Hauglie, forteller oss at vi trenger de som går foran. Hun tar til orde for økt samarbeid på tvers, og innrømmer at vi må gå sammen for å løse samfunnsutfordringene. Likevel er arbeidet og innsatsen på feltet fragmentert, uoversiktlig, og fortsatt preget av ensidighet i forståelsen og lite mangfold i modellene. Vi ser spredte initiativ som eksempelvis «kokeboka», kartleggingen av sosiale entreprenører, tilskuddsordning til sosiale entreprenører og utvikling av ulike studietilbud.

Silotenkning og manglende samarbeid på tvers er ofte et hinder for mer kostnadseffektive løsninger. For å hente ut potensialet som bor i de sosiale entreprenørene og den sosiale effekten, bør innovatørene sikres en sentral rolle i utviklingsarbeidet og krediteres for sin kompetanse, også økonomisk.

Sammen for en mer helhetlig satsning
Det er viktig å gi de sosiale entreprenørene og innovatørene en tydelig stemme. Det er også viktig å skape gode vekstvilkår for flere modeller for sosialt entreprenørskap. Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon har derfor inngått partnerskap med Hovedorganisasjonen Virke. Formålet med partnerskapet er å bidra til samfunnsnyttig innovasjon og verdidreven forretningsutvikling. Sammen ønsker partene å fremme gode rammebetingelser, øke kunnskapen om sosialt entreprenørskap og styrke mulighetene for samhandling på tvers av de tradisjonelle siloene i samfunnet. Det handler i stor grad om fremtidens arbeidsliv og gode løsninger for velferdsstatens mange utfordringer. Partene har derfor spilt ballen tilbake til Anniken Hauglie og bedt henne ta et overordnet ansvar for en mer helhetlig satsning og en tydeligere retning. Hva som skjer, gjenstår å se.

Publisert i Hva skjer, Ukategorisert | Skriv en kommentar

Hørt på Uhørt om sosialt entreprenørskap

Hilde Dalen, Katinka Greve Leiner

Hilde Dalen, styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, og Katinka Greve Leiner, direktør i Ferd Sosiale Entreprenører

Vi sitter på Uhørt med Katinka Greve Leiner, direktør i Ferd Sosiale Entreprenører og Hilde Dalen, styreleder i Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.

”Vi må tørre å snu opp ned på ting, kanskje til og med barbere bort noen nivåer av hierarkiet”, sier Leiner.

 

 


Vekst- og utviklingspartnere
Ferd Sosiale Entreprenører (Ferd SE) og Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon (SE-senteret) har ganske ulike ståsteder, men det blir raskt klart at disse utfyller hverandre mer enn de konkurrerer. Partene er enige om mer enn forventet. Først og fremst ønsker begge å bidra til utviklingen av et bærekraftig velferdssamfunn. De ønsker å tydeliggjøre at mangfoldet i feltet er en styrke og at de sosiale entreprenørene er gode verktøy for sosial innovasjon. ”Det er innovasjonen som driver meg, med et stort ønske om å styrke fornyelsen av et velferdssamfunn som ikke har råd til å gå ut på dato”, sier Katinka.

Med Johan H. Andresen i spissen, godt hjulpet av Katinka Greve Leiner, har Ferd SE gjort en uvurderlig innsats for å synliggjøre de sosiale entreprenørene i Ferds portefølje og egen modell for sosialt entreprenørskap. Flere av entreprenørene deres omtaler Ferd som en avgjørende heiagjeng og en svært viktig sparringspartner. Som porteføljebedrift får de sosiale entreprenørene tilført nettverk, kompetanse og kapital. I tillegg har Ferd SE vært og er en aktiv pådriver for å skape oppmerksomhet om mulighetene i dette feltet.

”Sosiale entreprenører kommer i alle fasonger og er en grasrotbevegelse av menn og kvinner som våger å kjempe for det de ser som nye og bedre løsninger. Det vi i Ferd gjør er å stille oss bak de vi mener har god effekt, en økonomisk bærekraftig modell og potensial for spredning blant barn og unge”, sier Katinka.

Hilde Dalen startet KREM i 2005 og har siden oppstart arbeidet med fag- og tjenesteutvikling basert på medvirkning fra både ansatte og målgruppene. I dag er hun også styreleder i Senter for sosialt entreprenørskap og innovasjon, som gjennom involvering, medvirkning og samarbeid er en utviklingspartner og en arena for aktører som ønsker å bidra til samfunnsinnovasjon. Innovasjonen skapes gjennom partnerskap. Hilde ser for seg det kanskje er slik for Ferd SE-entreprenørene som det er for de offentlige aktørene som inngår utviklingspartnerskap med KREM, at de får 3 i 1; lederstøtte, organisasjonsutvikling og en støttespiller i innovasjonsprosessen.

Hva skal vi med en kokebok for feltet?
Katinka og Hilde sitter begge i arbeidsgruppen rundt arbeidet med en kokebok for kommunene om samarbeid med sosiale entreprenører. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er opptatt av fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor og har satt i gang et arbeid for å belyse hvordan offentlig sektor kan dra nytte av sosiale entreprenører i sin oppgaveløsning. De opplever at det er behov for mer kunnskap i kommunene om mulighetene og innovasjonskraften som ligger i sosialt entreprenørskap. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har derfor igangsatt arbeidet med en Kokebok som skal imøtekomme dette behovet.

Den 14. juni er spesielt inviterte på tvers av statlig virksomheter, kommuner og entreprenører, samlet for å jobbe ut et grunnlag for dette. Hilde er nysgjerrig på hva slags forventninger Ferd SE har til arbeidet. Kommer dette i det hele tatt til å bety noe i den større sammenhengen?

”Stadig flere kommuner ønsker å jobbe med sosiale entreprenører, de tar kontakt og spør oss om hvordan. Utfordringen er at de ikke vet helt hva de er ute etter. Jeg tror Kokeboken kan bidra til å gjøre mulighetene tydeligere for offentlig ansatte og innkjøpere”, forteller Katinka. «Det er veldig forskjellige måter å samarbeide på, fra enkle innkjøp av tjenester med sosial effekt til utviklingsprosesser som fornyer kommunens egne arbeidsmåter.»

Hilde er opptatt av at det er behov for å heve kompetansen på flere sider av bordet. ”De sosiale entreprenørene trenger ofte mer kunnskap om de offentlige rammene, og økt faglig innsikt og forståelse. Løsningene de presenterer kan av og til oppfattes som litt vel enkle for en fagarbeider som har erfaring med kompleksiteten i livene til menneskene i målgruppene sine. Frivillig sektor har på sin side lite erfaring fra samarbeidet med de sosiale entreprenørene. Det er viktig å bygge broer mellom de ulike virkelighetsoppfatningene, og kanskje kan Kokeboken også bidra til økt kunnskap for både frivillig sektor og entreprenørene”, sier Hilde.

”Vi ser at når entreprenørene samarbeider med større frivillige organisasjoner, gjøres spredningen enklere. Kanskje er dette en farbar vei for flere. De deler verdier, og de frivillige organisasjonene har ofte apparatet som skal til for effektivt å ta i bruk de gode løsningene”, forteller Katinka. ”Kanskje kan denne typen samarbeid også bidra til at de frivillige organisasjonene fornyer og forbedrer seg”, legger Hilde til, og fortsetter:

”Vi ser stor verdi i å samarbeide med frivillige organisasjoner. Det gir lokal forankring, er nettverksbyggende og svært viktig for målgruppene, som tross alt lever i lokalsamfunnet.”

To ulike modeller
”Det er viktig å huske på at det gjøres mye bra arbeid i det offentlige, og det finnes mange offentlig ansatte som ligner de sosiale entreprenørene. Vi kaller dem intraprenører. Det er de som går foran og bidrar til forbedring og fornyelse ut fra sin rolle på innsiden av systemet, det være seg lærere, sykepleiere eller sosialarbeidere. Det gjennomføres dessuten en rekke utviklingsprosjekter i offentlig regi hvert eneste år”, sier Hilde.

Katinka er enig, men påpeker samtidig at sektorinndelingene i det offentlige er en utfordring. Siloinndelingene hindrer løsninger som følger brukernes behov, som ofte går helt på tvers av fagområder. De sosiale entreprenørene som klarer å spre sine løsninger til de som trenger dem uavhengig av sektorinndelinger og offentlig ansvar får ofte de beste resultatene. Ferd SE er opptatt av at det offentlig bør bli mer ivrige til å kjøpe løsninger og tjenester som har vist god effekt på barn og unge. ”Flere av våre sosiale entreprenører har allerede vist effektene av det de leverer, likevel sliter de med å komme i posisjon”, forteller Katinka. «Vi opplever at det offentlige i for liten grad blir utfordret og målt på det å levere effekt, altså konkrete positive endringer i de unges liv.»

Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon representerer en noe annerledes modell. ”Flere av våre entreprenører engasjeres gjennom prosjekter, og utvikler de nye løsningene i samhandling med både målgruppene, de ansatte og de lokale kreftene i både frivillighet og næringsliv. Sentermodellen kalles innovasjonsmodellen og bygger på at alle aktørene har viktig kompetanse. De nye og bedre løsningene dukker ofte opp i skjæringspunktet mellom oss og avdekkes gjennom samarbeidet”, forteller Hilde. ”Dette fordrer åpenhet, fleksibilitet og faglig kunnskap”, legger hun til. ”Jeg ser at dere ofte har systeminnganger, der andre sosiale entreprenører har leveranseinnganger, skyter Katinka inn.

Økende interesse
Ferd SE har ved siden av et fåtall andre enkeltaktører og Nettverk for sosialt entreprenørskap i flere år jobbet med å synligjøre feltet. Nå melder stadig flere sin interesse. Blant dem er flere av departementene, KS, SO Central, Tenketanken Agenda og Hovedorganisasjonen Virke. Virke etablerte i vinter fagarenaen Virke sosial innovasjon, sammen med SE-senteret. Sammen ønsker partene å samle aktørene og fremme en bærekraftig samfunnsutvikling. ”Det er ikke bare det offentlige som ønsker å bidra. Virke forteller oss at mange av deres medlemmer kontakter dem for å få tips og råd om hvordan de kan bidra med å løse ulike samfunnsutfordringer”, forteller Hilde.

Hode og hjerte = sant
”Økende interesse er flott. Det er plass til flere”, sier Katinka. Det er en spennende tid. Damene er enige i at ulikheter i ståsted og innganger er viktig og at ulikheter kan gi positive mereffekter. De er enige om at det er like viktig å utfordre siloene i feltet og fremme samarbeid fremfor konkurranse.

Det handler altså om både hode og hjerte. Brennende engasjement og utholdenhet. ”Det er ulike modeller, men det grunnleggende er at aktørene skal ha lønn for sin kompetanse og sine tjenester. Dette er arbeid og levebrødsbedrifter, ikke frivillig innsats”, avslutter Hilde.

Fakta om Ferd Sosiale Entreprenører:
Hvorfor: FSE investerer i sosiale entreprenører som reflekterer Ferds visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor. Vi styrker våre sosiale entreprenørers mulighet for suksess og vekst, slik at flere barn og unge i Norge får nye muligheter.  

Hva: Investeringer i sosiale entreprenører og påvirkning av deres rammebetingelser.

Hvordan: FSE bidrar med kapital, Ferds nettverk, og kompetanse innen forretningsutvikling og strategi.  Vi stiller med styremedlem fra Ferd eller Ferds datterselskaper, og aktiv oppfølging gjennom FSE.

Hvem: FSEs porteføljebedrifter har barn og unge i Norge som målgruppe.

Publisert i Hva skjer, Ukategorisert | Skriv en kommentar

Utsikt fra takterrassen

Vi sitter på taket av Oslo by og lytter til den engasjerte dialogen mellom Anniken Grundt og Hilde Dalen, to sosiale innovatører med både hode og hjerte for sosial innovasjon.

Anniken Grundt, Hilde Dalen

Anniken Grundt, Knack kommunikasjon, og Hilde Dalen, Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon

9. juni arrangerte Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, sammen med regjeringspartiene, seminar på Stortinget hvor tema nettopp var; I partnerskap for fremtidens velferdssamfunn.

Den norske velferdsmodellen utfordres kraftig, og forbedring i dagens offentlige velferdsapparat får mye oppmerksomhet. Skal velferdssamfunnet opprettholdes må det skapes innovasjon. Det jaktes på de nye og bedre løsningene, og 9. juni ble partnerskap presentert som er mulig vei. Hovedorganisasjonen Virke, Innomag.no, Reach for Change, Ashoka og Partnership for Change var medarrangører.

Velferdssamfunn
”Vi må bevege oss ut av illusjonen om at velferdsstaten skal løse alt for alle. Vi må over i en erkjennelse av at velferdssamfunnet skapes gjennom samhandling på tvers av de tradisjonelle inndelingene mellom frivillighet, næringsliv og offentlig sektor. I denne transaksjonen kan sosialt entreprenørskap være ett av flere verktøy som bidrar til å åpne opp for bredere deltakelse i både tjenesteutformingen og tjenesteleveransen”, sier Dalen.

Hilde Dalen er en av pionerne i det sosiale entreprenørskapsfeltet. Hun var svært tidlig ute og startet KREM allerede i 2005. KREM jobber etter en visjon om et kreativt og mangfoldig arbeidsliv. Hun har i en årrekke vært aktiv med utviklingsarbeid i partnerskap med både ansatte i tjenestene og mennesker fra de ulike målgruppene. ”Organisering gjennom samhandling og flere små utviklingspiloter, har stått i sterk kontrast til salg av ferdigsnekrede konsepter. Vi vet at one size does not fit all og at innovasjonen oppstår i samhandlingen”, sier Hilde bestemt.

Veien mot et plussregnskap
Anniken Grundt er relativt fersk i dette feltet med sin etablering av kommunikasjonsselskapet Knack AS, men hun kjenner seg godt igjen i beskrivelsen. Selv har hun mangeårig erfaring fra miljøfeltet. Et felt hvor hun har deltatt aktivt fra idé til politikkutforming. Anniken har også erfaring fra rollen som kommunikasjonsmonster i Monsterbedriften AS. Hun bringer med seg kunnskap og erfaring fra formidling av miljø- og samfunnsansvar og er nå engasjert i det hun og Hilde omtaler som en verdiskapende velferdsmodell, med foreløpig arbeidstittel; Samfunnsansvar 2.0. Med samfunnsansvar 2.0 er bedriftene i næringslivet deltakende i utviklingen av en verdiskapende velferdsmodell.

Samfunnsansvar 2.0 – en verdiskapende velferdsmodell
”Dagens velferdsmodell klarer ikke å dekke behovene til AS Norge, og vi må alle strekke oss for å bidra. Det holder ikke at næringslivets interesse for samfunnsansvar kun er motivert av det som er lovpålagt for miljø, folk og samfunn. Tiden er inne for å bevege oss over i et plussregnskap, hvor bedrifter går lengre enn det lovpålagte, fordi det er lurt. Det vil gi uttelling både i omdømme og styrket internkultur”, sier Anniken engasjert.

De snakker ivrig om trippel bunnlinje og beskriver dette som positive effekter som kan måles økonomisk, menneskelig og miljømessig. ”Mange gjør mye allerede, men det er i liten grad systematisert”, legger Hilde til. Får damene det som de vil, skal samfunnsverdiene bedriftene skaper sammen med kunder, ansatte og samarbeidspartnere, bli synlige i en ekstra linje i de årlige rapporteringsskjemaene.

Utfordrer ekkokamre
Det er mange likheter mellom disse to. De er engasjerte, taleføre og tydelige i sitt ståsted. De legger ned betydelig innsats for å skape økt bredde og dybde i beskrivelsen og forståelsen av feltet, og hvordan samfunnsutfordringene kan løses mer effektivt. ”Det er viktig å utfordres på egen virkelighetsoppfatningen, og gi rom for andres innspill, tanker og idéer for å ikke bli sittende i vårt eget ekkokammer, skyter Anniken inn. Det er mer enn fine ord på glanset papir. De omsetter også tanker og ord til praktiske handlinger. Sammen med Thea Emilie Dalen Dille, gründer av MERK Norge AS, bygger de nå opp A3 mag.no, et nettmagasin av og med unge. ”De unge har kunnskap, ferdigheter og egenskaper som kan benyttes i arbeidslivet, selv om de velger andre veier enn A4-veien”, sier Hilde som i flere år har jobbet etter denne profilen.

Når vi ringer Thea Emilie for en replikk, forteller hun oss at idéen er skapt av og utviklet sammen med de unge gjennom pilotprosjektet ”Unge for Velferd”. MERK Norge har altså både eierskap og ansvaret for rekrutteringen. ”Vi ansetter egenskaper og bryr oss mindre om hullene i en CV”, sier en av landets yngste sosiale innovatører. Rekrutteringen av unge til A3-prosjektet er i gang og stillingsutlysningen ligger på nav.no. Søknadsfristen er 20. juni.

Publisert i Hva skjer, Ukategorisert | Skriv en kommentar

Ring Robert

Robert Tostrup i bilen

Robert Tostrup, grùnder og daglig leder i DiamondCare Norge AS og styremedlem i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.

Vi har Robert Tostrup, gründer og daglig leder i DiamondCare Norge AS på høyttaler. Han sitter som vanlig i bilen og kjører akkurat nå gjennom Trondheim på vei til Kirkenes. Klokka er 00.12 natt til lørdag.

 

Tekst: Hilde Dalen, styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon og gründer av KREM.

Norge rundt i bobil
Tostrup tilbakelegger om lag 100 000 kilometer i året. Hvorfor? Fordi han er opptatt av å bygge personlige relasjoner og langsiktige samarbeid med kundene sine. Kundene er lokale bil-, bobil- og motorsykkelforhandlere og befinner seg fra Farsund i Sør til Kirkenes i Nord.

Tenk stort og bygg i bredden
– I min hjemby Sandefjord er det mye snakk om å tenke stort. Det er vel og bra, men det mangler noe, nemlig å bygge bredt. Samarbeid i bredden gir styrke og skaper positive synergier i lokalsamfunnet. Samarbeid er derfor selve kjerne i vår virksomhet. Vi er opptatt av å beskytte kundens verdier, øke inntjening for våre samarbeidspartnere, og samtidig skape nye muligheter for unge mennesker. Gjennom samarbeidet med forhandlere har selskapet inntjening. En inntjening som i et ideelt AS benyttes til å oppnå mer av formålet, som for oss handler om å lære opp og ansette eller videreformidle unge som ønsker seg en jobb som bilpleiere.

Kim Håvard Kristensen er selger og jobber hos Mitsubishi Motors i Hammerfest, som er en av mange forhandlerne i landet. Her sammen med Robert Tostrup, gründer og leder DiamondCare Norge AS.

Kim Håvard Kristensen er selger og jobber hos Mitsubishi Motors i Hammerfest, som er en av mange forhandlerne i landet. Her sammen med Robert Tostrup, gründer og leder DiamondCare Norge AS.

På denne måten bidrar også våre forhandlere i et viktig samfunnsarbeid, sier Robert.

Med fokus på muligheter
I møtene med de lokale bilforhandlerne avdekket Robert og gjengen hans et stort behov for kvalifiserte bilpleiere. Derfor har selskapet, ved hjelp av midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, utviklet en bilpleiesertifisering som gir unge med slunken CV en mulighet til å kvalifisere seg på et praktisk fagområde.

– Vi har fokus på dobbel bunnlinje, både sosiale og økonomiske resultater. Hos oss er ansatte en viktig del av selskapets struktur og utvikling. De representerer nye muligheter. De er hoder og hender som bidrar til å skape framtiden for seg selv, selskapet, kundene våre og en rekke andre unge. Vi er opptatt av å gi folk en mulighet til å bygge framtiden sin uavhengig av utdanningsbakgrunn, karakterer og eventuelle tidligere dårlige valg, legger Tostrup til. På tross av sin utradisjonelle ansettelsesprofil, har selskapet svært lite sykefravær.

Satser også lokalt
DiamondCare Norge har siden oppstarten av selskapet i 2014 opplevd økende interesse og vilje til samarbeid også med andre aktører som; Fri, Frelsesarméen, fengsel og NAV.

– Vi deler mål og engasjement for målgruppen, sier Robert, noe vi også gjør med andre sosiale entreprenører. Samarbeidet og tilbakemeldingen fra samfunnsbevisste privatpersoner og næringsdrivende har resultert i at tiden nå er inne for å etablere et opplærings- og bilpleiesenter. Senteret åpner 1. juli i år, ligger i Sandefjord og gir lokalbefolkningen anledning til å skaffe seg både en ren bil og et varmt hjerte.

Gjennom etableringen av Opplærings- og bilpleiesenteret, og samarbeidet med andre samfunnsbevisste entreprenører, kan det offentlige og private i Sandefjord også få tilgang til Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon og med dem flere sosiale entreprenører som; Kjør for livet, MERK Norge, Atlas Kompetanse, Knack, Monsterbedriften og KREM.

Fakta:
DiamondCare Norge er et ideelt AS, og overskuddet brukes til å oppnå formålet. Selskapet har i dag 11 ansatte og omsatte for mer enn fire millioner i 2015. Selskapet har agenturet på lakkbeskyttelsesprodukter fra DiamondBrite i Skandinavia. Pr. i dag har selskapet 135 forhandlere i Norge og syv i Sverige. DiamondCare Norge AS er en av medlemsbedriftene i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, hvor Robert Tostrup er styremedlem. Tostrup er også en del av styret i Virke Sosial innovasjon. www.diamondbrite.no, Robert Tostrup tlf: 481 47 777

Publisert i Hva skjer, Ukategorisert | Skriv en kommentar

Etterlysning

Registreringen er i gang. Har du registrert deg?

Mange av de sosiale entreprenørene og innovatørene befinner seg utenfor rampelyset og under radaren til mediene, akademia og forskningsinstitusjonene. Dette vil Kulturdepartementet gjøre noe med. Med Uni Research Rokkansenteret i spissen igangsettes nå en leteaksjon.

Hvem er de sosiale entreprenørene?
Interessen for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon er økende. Men feltet fremstår foreløpig fragmentert og uoversiktlig. Det er stort mangfold, uklare rammer og krevende driftsbetingelser. Samtidig utfordres den norske velferdsmodellen og de sosiale entreprenørene anses etter hvert som viktige bidragsytere. På tross av interessen og behovet finnes det fortsatt ikke en samlet norsk oversikt over hvem de sosiale entreprenørene er, hva de driver med og omfanget av feltet.

Innovasjon, medvirkning og arbeid på tvers
– Vi er avhengig av at så mange som mulig kan delta i arbeid. Arbeidet for å skape nye jobber og opprettholde aktivitet er derfor blant våre aller viktigste oppgaver, sier Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie på Nordisk ministerråd i Malmø 9 mars i år. Hun fortalte videre at det arbeides gjennom en rekke tiltak, og innrømmer samtidig at samfunnsutfordringene ikke kan løses uten innovasjon, medvirkning og samarbeid på tvers.

– Vi trenger de som går foran. De som tar tak i uløste behov. Problemer dagens myndigheter ikke uten videre løser. Vi trenger med andre ord sosiale entreprenører. Det er et stort ubrukt potensial for mer sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon, men det krever mer samspill mellom offentlig, privat og frivillig sektor, sier Hauglie. Les hele innlegget her.

Behov for nye løsninger, men trenger vi flere kartlegginger?
Næringsdepartementet var først ute med en kartlegging av dette feltet i regi av DAMVAD og publiserte Utredningen om sosialt entreprenørskap, i 2012. Les rapporten her.

Telemarksforskning var nestemann ut og publiserte samme år rapporten Sosialt Entreprenørskap som ledd i innsatsen mot fattigdom på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Rapporten viser at sosialt entreprenørskap kan representere et interessant og uutnyttet verktøy i innsatsen mot fattigdom, både som praktisk her-og-nå-innsats, men vel så viktig som ledd i sosial innovasjon. Les rapporten her.

Telemarksforskning produserte også en rapport med en foreløpig oversikt over hvem som tilrettelegger for framvekst av dette feltet på nordisk plan. Her ble det tydelig at det allerede er flere aktører som tar og har viktige roller i utviklingen av feltet i Norden. Karin Gustavsen, tidligere Telemarksforskning har ledet begge arbeidene. Les mer her.

KS har også vist interesse for sosialt entreprenørskap og kom i år med rapporten Sosialt Entreprenørskap – partnerskap for nye løsninger. Last ned rapporten her. I sistnevnte rapport fremkommer det at de sosiale entreprenørene operer med dobbel bunnlinje og befinner seg i spennet mellom privat, frivillig og offentlig sektor. De kombinerer verdier, handlingsnormer og logikk som tradisjonelt har tilhørt hver sin sektor.

Kulturdepartementet vil skape oversikt
Som en oppfølging av KS-prosjektet skal Uni Research Rokkansenteret nå gjennomføre en kvantitativ kartlegging av sosialt entreprenørskap i Norge. Målet er å få en så god oversikt som mulig over sosiale entreprenører og deres kjennetegn. – Dette vil utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag for å utvikle en bedre politikk for økt samarbeid mellom sosiale entreprenører og offentlige aktører, sier hovedansvarlig forsker Ivar Eimhjellen ved Uni Research Rokkansenteret. Eimhjellen ønsker seg navn og kontaktinformasjon til sosiale entreprenører i Norge. Han oppfordrer derfor alle offentlige eller private organisasjoner, nettverk eller andre aktører til å ta kontakt.

Hovedorganisasjonen Virke tar ballen
Virke sosial innovasjon er en bransjeforening og fagarena for de sosiale entreprenørene og innovatørene, etablert av Hovedorganisasjonen Virke og Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon. Sammen arbeider disse to aktivt for å bedre rammebetingelsene og samarbeid på tvers av de tradisjonelle samfunnsinndelingene og medvirker derfor blant annet i dette arbeidet. – Vi har inngått samarbeid med de sosiale utøverne fordi vi ønsker å bidra til å øke kunnskapen, samle feltet og bidra til en bærekraftig utvikling av feltet. Det krever en klar politisk retning. Vi har derfor blant annet fremmet forslag til Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie om å etablere et nasjonalt kontaktutvalg for sosial innovasjon på tvers av departementene, forteller Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Hun oppfordrer de sosiale aktørene til å bistå i kartleggingen.

Dersom du ønsker å bidra til å skape denne oversikten, kan du ta kontakt med forsker Ivar Eimhjellen ved Uni Research Rokkansenteret, på telefon 55 58 38 99 eller ved å sende e-post til ivar.eimhjellen@uni.no. Les mer her.

Publisert i Aktiviteter, Hva skjer, Ukategorisert | Skriv en kommentar

Aktiviteter

Nasjonalt forum for sosialt entreprenørskap og innovasjon
Bedre rammebetingelser for sosiale entreprenører

UNG i 100
En akselerator for empowerment og entreprenørskap for ungdom

TENK OM
Møteplasser

Mer info kommer senere

Publisert i Aktiviteter | Skriv en kommentar

Lederskap nedenfra

Trond Arne Undheim

Skrevet av Trond Arne Undheim • trond_undheim@yahoo.com PhD, forfatter

En samfunnsentreprenør er ikke opptatt av hvem som leder, i stedet er fokus rettet mot å lede prosesser som bidrar til positiv endring for flere enn personen selv.

Samfunnsentreprenøren er prototypen på lederskap nedenfra. De ser utover sitt eget virke og både innehar og skaper et brennende engasjement med sin utholdenhet og sitt pågangsmot. Vedkommende blir et bindeledd mellom offentlig og privat sektor og er innstilt på å gjøre en ekstraordinær innsats i samfunnet. Men man må mer enn å ha en god innstilling. Man må være nettverksbyggende, kontakt skapende og sosialt intelligent. Man må aktivisere sine egne nettverk. Se ting fra flere sider/vinkler. Samfunnsentreprenøren hever seg suverent ut over både særinteresser og egeninteresser, er opptatt av det som er kollektivt nyttig og bringer kunnskapen videre. Samfunnsentreprenøren sprer såkalt taus kunnskap. Lederskap nedenfra skjer gjennom fysisk nærhet. Du må være til stedet om du vil vinne fram. Internett er verken nødvendig eller tilstrekkelig for å lede nedenfra men det hjelper. Ledelse handler om å skape en tilhengerskare, en stamme. Tusen mennesker er nok. Da kan du spre budskapene dine, selge, påvirke og leve lykkelig på nisjeprodukter. Lederskap nedenfra er imidlertid noe mer og dypere enn det å ha spenstige og unike meldinger til sin stamme.

Makt ligger i å være på rett plass i forhold til energistrømmer som spenner mellom mennesker. De som vet å utnytte sin posisjon kan få andre ut av likevekt. Skandinaviske likhetsideer kan også gi uttelling. De som representerer andre får mer makt. De som balanserer arbeidstid, fritid og familietid får gjort mer når de jobber, har mindre sykefravær og blir mer harmoniske mennesker og ledere. Ledelse nedenfra skjer ved å overtale andre uten at de mister ansikt. Del opp prosjektene i små biter. Møt mange folk i ulike organisasjoner og miljø. Bygg allianser. Spre budskap. Ta ikke et nei for et nei. Bruk et hierarki mot et annet. Finn nye argumenter og foreslå alternative strategier. Dyrk dypere relasjoner med de riktige menneskene. Dette krever strategi, men også omtanke, noe som handler mer om en livsstil enn om karriere. Det er fullstendig mulig å lede gjennom å gi, i stedet for å lede gjennom å ta. La andre lede. Et mål er at alle mennesker skal se seg selv som i stand til å være endringspiloter. Kriterier for å bli valgt ut handler om i hvor stor grad ideen kan inspirere andre til handling eller til og med kopieres.

I fremtiden vil mye skje utenfor statens kontroll og initiativ. I Norge har vi outsourcet sosialt entreprenørskap fra det individuelle til det offentlige. En kan spørre seg om dette går i lengden. Selv om det har brakt velstand kollektivt sett, har det kanskje pulverisert det ansvar hver enkelt menneske har?

Lederskap i krisetider handler om å forankre sin autoritet i mennesker, ideer og holdninger ikke gjennom posisjoner, symboler eller typiske lederavgjørelser. Du har ingen makt uten fellesskapets støtte, det være seg velgere, aksjonærer eller tilhørere. Makt må fordeles. Ledelse nedenfra handler om hvordan man kan lære seg å være mer ydmyk. Det er viktigere å dytte folk forsiktig i det du mener er den riktige retning enn å tvinge dem med makt.

Samfunnsentreprenører bør alltid først forsøke å utøver innflytelse i det stille. Det skader ikke å inspirere andre, men man trenger ikke å være i avisen. Det skader ikke å ha egne meninger, men du trenger ikke å ytre dem hele tiden. Led når det trengs.

Fem taktiske prinsipper; vær standhaftig, bygg ubrytbare relasjoner, gjør din måte til den eneste naturlige. Hold på ditt, men ta deretter neste kamp. Se deg selv som like mye verdt som andre. Bare husk; ikke å se ned på folk selv om du selv kommer nedenfra.

Publisert i Hva skjer | Skriv en kommentar

Nødskrik fra en blå sofa

Eventet Nødskrik fra en blå sofa
29. oktober kl 18 – 21.

Les mer om eventet på sidene til Mother Courage

Publisert i Ukategorisert | Merket med , , , | Skriv en kommentar