Hørt på Uhørt om sosialt entreprenørskap

Hilde Dalen, Katinka Greve Leiner

Hilde Dalen, styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, og Katinka Greve Leiner, direktør i Ferd Sosiale Entreprenører

Vi sitter på Uhørt med Katinka Greve Leiner, direktør i Ferd Sosiale Entreprenører og Hilde Dalen, styreleder i Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.

”Vi må tørre å snu opp ned på ting, kanskje til og med barbere bort noen nivåer av hierarkiet”, sier Leiner.

 

 


Vekst- og utviklingspartnere
Ferd Sosiale Entreprenører (Ferd SE) og Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon (SE-senteret) har ganske ulike ståsteder, men det blir raskt klart at disse utfyller hverandre mer enn de konkurrerer. Partene er enige om mer enn forventet. Først og fremst ønsker begge å bidra til utviklingen av et bærekraftig velferdssamfunn. De ønsker å tydeliggjøre at mangfoldet i feltet er en styrke og at de sosiale entreprenørene er gode verktøy for sosial innovasjon. ”Det er innovasjonen som driver meg, med et stort ønske om å styrke fornyelsen av et velferdssamfunn som ikke har råd til å gå ut på dato”, sier Katinka.

Med Johan H. Andresen i spissen, godt hjulpet av Katinka Greve Leiner, har Ferd SE gjort en uvurderlig innsats for å synliggjøre de sosiale entreprenørene i Ferds portefølje og egen modell for sosialt entreprenørskap. Flere av entreprenørene deres omtaler Ferd som en avgjørende heiagjeng og en svært viktig sparringspartner. Som porteføljebedrift får de sosiale entreprenørene tilført nettverk, kompetanse og kapital. I tillegg har Ferd SE vært og er en aktiv pådriver for å skape oppmerksomhet om mulighetene i dette feltet.

”Sosiale entreprenører kommer i alle fasonger og er en grasrotbevegelse av menn og kvinner som våger å kjempe for det de ser som nye og bedre løsninger. Det vi i Ferd gjør er å stille oss bak de vi mener har god effekt, en økonomisk bærekraftig modell og potensial for spredning blant barn og unge”, sier Katinka.

Hilde Dalen startet KREM i 2005 og har siden oppstart arbeidet med fag- og tjenesteutvikling basert på medvirkning fra både ansatte og målgruppene. I dag er hun også styreleder i Senter for sosialt entreprenørskap og innovasjon, som gjennom involvering, medvirkning og samarbeid er en utviklingspartner og en arena for aktører som ønsker å bidra til samfunnsinnovasjon. Innovasjonen skapes gjennom partnerskap. Hilde ser for seg det kanskje er slik for Ferd SE-entreprenørene som det er for de offentlige aktørene som inngår utviklingspartnerskap med KREM, at de får 3 i 1; lederstøtte, organisasjonsutvikling og en støttespiller i innovasjonsprosessen.

Hva skal vi med en kokebok for feltet?
Katinka og Hilde sitter begge i arbeidsgruppen rundt arbeidet med en kokebok for kommunene om samarbeid med sosiale entreprenører. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er opptatt av fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor og har satt i gang et arbeid for å belyse hvordan offentlig sektor kan dra nytte av sosiale entreprenører i sin oppgaveløsning. De opplever at det er behov for mer kunnskap i kommunene om mulighetene og innovasjonskraften som ligger i sosialt entreprenørskap. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har derfor igangsatt arbeidet med en Kokebok som skal imøtekomme dette behovet.

Den 14. juni er spesielt inviterte på tvers av statlig virksomheter, kommuner og entreprenører, samlet for å jobbe ut et grunnlag for dette. Hilde er nysgjerrig på hva slags forventninger Ferd SE har til arbeidet. Kommer dette i det hele tatt til å bety noe i den større sammenhengen?

”Stadig flere kommuner ønsker å jobbe med sosiale entreprenører, de tar kontakt og spør oss om hvordan. Utfordringen er at de ikke vet helt hva de er ute etter. Jeg tror Kokeboken kan bidra til å gjøre mulighetene tydeligere for offentlig ansatte og innkjøpere”, forteller Katinka. «Det er veldig forskjellige måter å samarbeide på, fra enkle innkjøp av tjenester med sosial effekt til utviklingsprosesser som fornyer kommunens egne arbeidsmåter.»

Hilde er opptatt av at det er behov for å heve kompetansen på flere sider av bordet. ”De sosiale entreprenørene trenger ofte mer kunnskap om de offentlige rammene, og økt faglig innsikt og forståelse. Løsningene de presenterer kan av og til oppfattes som litt vel enkle for en fagarbeider som har erfaring med kompleksiteten i livene til menneskene i målgruppene sine. Frivillig sektor har på sin side lite erfaring fra samarbeidet med de sosiale entreprenørene. Det er viktig å bygge broer mellom de ulike virkelighetsoppfatningene, og kanskje kan Kokeboken også bidra til økt kunnskap for både frivillig sektor og entreprenørene”, sier Hilde.

”Vi ser at når entreprenørene samarbeider med større frivillige organisasjoner, gjøres spredningen enklere. Kanskje er dette en farbar vei for flere. De deler verdier, og de frivillige organisasjonene har ofte apparatet som skal til for effektivt å ta i bruk de gode løsningene”, forteller Katinka. ”Kanskje kan denne typen samarbeid også bidra til at de frivillige organisasjonene fornyer og forbedrer seg”, legger Hilde til, og fortsetter:

”Vi ser stor verdi i å samarbeide med frivillige organisasjoner. Det gir lokal forankring, er nettverksbyggende og svært viktig for målgruppene, som tross alt lever i lokalsamfunnet.”

To ulike modeller
”Det er viktig å huske på at det gjøres mye bra arbeid i det offentlige, og det finnes mange offentlig ansatte som ligner de sosiale entreprenørene. Vi kaller dem intraprenører. Det er de som går foran og bidrar til forbedring og fornyelse ut fra sin rolle på innsiden av systemet, det være seg lærere, sykepleiere eller sosialarbeidere. Det gjennomføres dessuten en rekke utviklingsprosjekter i offentlig regi hvert eneste år”, sier Hilde.

Katinka er enig, men påpeker samtidig at sektorinndelingene i det offentlige er en utfordring. Siloinndelingene hindrer løsninger som følger brukernes behov, som ofte går helt på tvers av fagområder. De sosiale entreprenørene som klarer å spre sine løsninger til de som trenger dem uavhengig av sektorinndelinger og offentlig ansvar får ofte de beste resultatene. Ferd SE er opptatt av at det offentlig bør bli mer ivrige til å kjøpe løsninger og tjenester som har vist god effekt på barn og unge. ”Flere av våre sosiale entreprenører har allerede vist effektene av det de leverer, likevel sliter de med å komme i posisjon”, forteller Katinka. «Vi opplever at det offentlige i for liten grad blir utfordret og målt på det å levere effekt, altså konkrete positive endringer i de unges liv.»

Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon representerer en noe annerledes modell. ”Flere av våre entreprenører engasjeres gjennom prosjekter, og utvikler de nye løsningene i samhandling med både målgruppene, de ansatte og de lokale kreftene i både frivillighet og næringsliv. Sentermodellen kalles innovasjonsmodellen og bygger på at alle aktørene har viktig kompetanse. De nye og bedre løsningene dukker ofte opp i skjæringspunktet mellom oss og avdekkes gjennom samarbeidet”, forteller Hilde. ”Dette fordrer åpenhet, fleksibilitet og faglig kunnskap”, legger hun til. ”Jeg ser at dere ofte har systeminnganger, der andre sosiale entreprenører har leveranseinnganger, skyter Katinka inn.

Økende interesse
Ferd SE har ved siden av et fåtall andre enkeltaktører og Nettverk for sosialt entreprenørskap i flere år jobbet med å synligjøre feltet. Nå melder stadig flere sin interesse. Blant dem er flere av departementene, KS, SO Central, Tenketanken Agenda og Hovedorganisasjonen Virke. Virke etablerte i vinter fagarenaen Virke sosial innovasjon, sammen med SE-senteret. Sammen ønsker partene å samle aktørene og fremme en bærekraftig samfunnsutvikling. ”Det er ikke bare det offentlige som ønsker å bidra. Virke forteller oss at mange av deres medlemmer kontakter dem for å få tips og råd om hvordan de kan bidra med å løse ulike samfunnsutfordringer”, forteller Hilde.

Hode og hjerte = sant
”Økende interesse er flott. Det er plass til flere”, sier Katinka. Det er en spennende tid. Damene er enige i at ulikheter i ståsted og innganger er viktig og at ulikheter kan gi positive mereffekter. De er enige om at det er like viktig å utfordre siloene i feltet og fremme samarbeid fremfor konkurranse.

Det handler altså om både hode og hjerte. Brennende engasjement og utholdenhet. ”Det er ulike modeller, men det grunnleggende er at aktørene skal ha lønn for sin kompetanse og sine tjenester. Dette er arbeid og levebrødsbedrifter, ikke frivillig innsats”, avslutter Hilde.

Fakta om Ferd Sosiale Entreprenører:
Hvorfor: FSE investerer i sosiale entreprenører som reflekterer Ferds visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor. Vi styrker våre sosiale entreprenørers mulighet for suksess og vekst, slik at flere barn og unge i Norge får nye muligheter.  

Hva: Investeringer i sosiale entreprenører og påvirkning av deres rammebetingelser.

Hvordan: FSE bidrar med kapital, Ferds nettverk, og kompetanse innen forretningsutvikling og strategi.  Vi stiller med styremedlem fra Ferd eller Ferds datterselskaper, og aktiv oppfølging gjennom FSE.

Hvem: FSEs porteføljebedrifter har barn og unge i Norge som målgruppe.

Dette innlegget ble publisert i Hva skjer, Ukategorisert. Bokmerk permalenken.