Innovative velferdsløsninger

‒ Kommunens evne til å involvere innbyggere, næringsliv, frivillige og sosiale entreprenører er sentralt i utviklingen av byer og lokalsamfunn. Her gjøres det allerede en del erfaringer, men vi trenger at både metoder og verktøy utvikles videre slik at flere kommuner kan være med og samskape fremtidas kommune.

Foto: Martine Kolstad

Dette forteller Anne Romsaas, seniorrådgiver i KS, kommunesektorens organisasjon. Hun er glødende engasjert i innovasjon og entreprenørskap, og hvordan det kan bidra til å bedre tjenestetilbud i landets norske kommuner.

‒ KS er en utviklingspartner for kommuner og fylkeskommuner og er opptatt av deres arbeid med samskapning og innovasjon gjennom å eksperimentere med nye løsninger og nye tjenester. I det hele tatt med å øke innovasjonstakten i norske kommuner. En del kommuner er godt i gang med å invitere inn andre aktører i sine samskapningsprosesser. Disse aktørene kan være sosiale entreprenører, frivillige aktører og næringsliv som på hver sine måter kan bidra til å skape fremtidens tjenester.

KS deltok derfor, sammen med blant annet aktører som Ferd Sosiale entreprenører og Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, da Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), tidligere i år utviklet et inspirasjonshefte for samarbeid med sosiale entreprenører. Romsaas forteller at det var viktig for KS å løfte frem kommunenes erfaringer fra slikt samarbeid. Det er viktig å få fram de gode historiene om hva som gjøres der ute. ‒Men også synliggjøre barrierer og utfordringer: hva er vanskelig i denne prosessen, og hva trenger vi av mer kunnskap for å komme videre. Inspirasjonsheftet har blitt en samling av gode tips og hjelp. Heftet prøver å ta for seg av gode eksempler og gi inspirasjon, men viser også noe vei i jungelen av regelverk og barrierer.

God respons

Romsaas understreker likevel at det ikke holder å bare lage inspirasjonshefter. I mange tilfeller trengs det hjelp til å ta de i bruk. KS har sammen med Ferd derfor utarbeidet et prosessmateriale. Her kan man gå praktisk inn i inspirasjonsheftet og jobbe med det i en prosess, sammen med de samarbeidspartnerne man er nysgjerrige på, for eksempel sosiale entreprenører, frivillige, og næringsliv.

‒ Vi testet ut dette materialet under Arendalskonferansen, og opplevde at ivrige sosiale entreprenører og kommuner kastet seg over verktøyet. Responsen var veldig god, og vi håper derfor det kan lette møtene mellom sosiale entreprenører, næringsliv og kommuner. Noen ganger handler det bare om å komme inn i samme rom og få snakket om hva som er utfordringer og behov, og om det er mulig å gjøre noe på en helt annen måte enn man er vant til. Gjerne med spørsmål som hva er det egentlig du tilbyr? og hva er egentlig en sosial entreprenør?

Vær nysgjerrig

Romsaas forteller videre at kommunen i dag løser mange oppgaver, men nye behov oppstår som kanskje må løses på andre måter og med annen kompetanse. Gjennom samarbeid med sosiale entreprenører, innbyggere og næringsliv kan man finne nye og ukjente løsninger som skaper verdi for kommunen og for innbyggerne. For å lykkes med dette må kommunen løfte fram sine utfordringer, invitere til et samarbeid, og undersøke hvilke erfaringer andre kommuner har. Og det å løfte fram sine utfordringer, og å snakke åpent om behovene, kan kanskje være litt vanskelig i en startfase. Men derfor synes Romsaas det er viktig å være nysgjerrig på andres løsninger og erfaringer, da det kan skape en stor innovasjonskraft i kommunen.

‒ I KS er vi opptatt av at sosiale entreprenører bringer nye løsninger, nye verdier inn på det vi kaller for «floker» i offentlig sektor. Problemer vi ikke klarer å løse med en aktør, trenger vi å samarbeide med andre for å bringe ny kunnskap og nye ressurser inn. Samarbeidet kan foregå på mange ulike måter. Det prøver vi også å skissere i inspirasjonsheftet til KMD.

Avslutningsvis forteller Romsaas at det finnes flere gode eksempler man kan la seg inspirere av. ‒ Asker kommune, for eksempel, har sammen med Husbanken utviklet en spennende modell de kaller Asker velferdslab. Den vant de også Difis inovasjonspris for nå i sommer. Der handlet det egentlig om det å sette seg sammen rundt et bord og tenke nytt rundt hvordan man tilbyr tjenester i kommunen. Det handlet ikke bare om hvordan man forvalter tjenester, men også å investere i menneskene, man lager helhetlige planer for individene. Denne modellen har vist seg veldig suksessfull. Med velferdslaben har de nå fått gode erfaringer i Asker, og innbyggerne opplever at de får tjenester som bedre treffer deres utfordringer.

Et annet eksempel er levekårssatsningen i bydel Nordstrand. Et utviklingssamarbeid som har vist seg og være bærekraftig både fra et arbeidsgiverperspektiv men også for brukerne som mottar tjenestene.

Dette innlegget ble publisert i Hva skjer. Bokmerk permalenken.