Politisk enighet på tvers av partiene

En fullsatt kinosal på Stortinget, hørte 9. juni svært engasjerte politikere formidle et samlet engasjement for å fremme sosialt entreprenørskap i Norge. Sosialt entreprenørskap er omtalt i regjeringsplattformen og får stadig mer oppmerksomhet.

Stefan Hegglund (H), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Sveinung Rotevatn (FrP), formidlet 9. juni at regjeringspartiene nå skrur ytterligere opp engasjementet for sosialt entreprenørskap i Norge. Hegglund, jobber med etablering av et nasjonalt sosialt fond, og Ropstad er svært involvert i etableringen av velferdsobligasjoner.

Politisk enighetFeltet mangler en mer helhetlig innsats, og vi venter fortsatt på Anniken Hauglie og etablering av et kontaktutvalg.

Bred politisk enighet
Tidligere har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vært en pådriver for å fremme sosialt entreprenørskap. Tidligere statsråd Hanne Bjurstrøm (Ap), stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) og leder av helsekomiteen Kari Kjos (Frp) ønsket alle sosialt entreprenørskap velkommen allerede i 2010.

Svart hvitt, eller i alle regnbuens farger?
Velferdssamfunnet består av et sterkt sosialsystem finansiert over skatteseddelen. Samtidig er det viktig med supplerende løsninger for å opprettholde kvaliteten på dagens og morgendagens velferdsproduksjon.

Politikere ser ut til å dele verden i to, det de er for og det de er imot. For de røde partiene er de offentlige løsningene det eneste rette, og for de med mer blåtonede er markedet og deres løsninger toppen. Sosialt entreprenørskap bygger en bro mellom de ulike virkelighetsforståelsene. De sosiale entreprenørene utvikler løsninger som håndterer samfunnsutfordringer velferdsmaskineriet ikke har maktet å løse på en tilfredsstillende måte. De utfordrer rådende idéer om hva forretningsvirksomhet er, og hvordan velferdssamfunnet innoveres.

Hvordan kan statsråden bidra til sosialt entreprenørskap i Norge?
– Sosialt entreprenørskap drives i skjæringspunktet mellom frivilligheten og markedet. Hensikten med virksomhetene er både å gi viktige bidrag på områder som fattigdomsbekjempelse, helse, utdanning, kamp mot utenforskap og å skape arbeidsplasser og levedyktige bedrifter, sa Torbjørn Røe Isaksen da han reiste spørsmålet i Stortingets spørretime våren 2010.

Daværende statsråd Hanne Bjurstrøm responderte: – Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle nye samarbeidsformer mellom stat, frivillige og marked, uten at man rokker ved den grunnleggende ansvarsdelingen mellom offentlige og private aktører. Nye samarbeidskonstellasjoner kan bidra til at man når fram til nye grupper og utløser en annen type virksomhet enn de tradisjonelle samarbeidsformene mellom det offentlige og private.” Bjurstrøm tok til orde for at sosialt entreprenørskap, gjennom erfaringsbasert kunnskap, praktisk erfaring og egne nettverk, kan ha fortrinn framfor tradisjonelle offentlige løsninger.

– Det er samtidig viktig at vi bygger på en egeninteresse fra dem som driver det, samtidig som det har en interesse for samfunnet. Den kombinasjonen er bra, avsluttet hun og lovte å diskutere saken med både næringsministeren og justisministeren.

I 2010 var også SV opptatt av de uutnyttede mulighetene i dette feltet. – Mange prosjekter er i gang, men systematikken mangler. Vi bruker milliarder av kroner på ulike tiltak for mennesker som mangler arbeid og sosial trygghet i sine liv. Mye er bra, men jeg tror vi trenger både en ideologisk gjennomgang av hva vi driver med og nye måter å jobbe på, for at flere skal kunne nå sine egne mål i livet. Jeg tror oppriktig at sosialt entreprenørskap er kimen til en ny sosialpolitikk og nye måter å jobbe på som vil passe mange som trenger en ny retning i livet, om enn ikke for alle, uttalte Karin Andersen. Kari Kjos fortalte at sosialt entreprenørskap handler om å skape en arena for å utvikle et samfunn for alle, på lik linje med entreprenørskap. – Sosialt entreprenørskap kombinerer sosial og økonomisk verdi, sier Kjos. Hun var opptatt av å understreke at vi i Norge har lang tradisjon for å delegere sosialt ansvar til staten.

Men hvordan responderer vi som samfunn når enkeltmennesker selv påtar seg dette ansvaret? Heier vi dem frem eller sender vi mistenksomme blikk og kritiske kommentarer?

Hipt å kalle seg sosial entreprenør
De sosiale entreprenørene og innovatørene er utålmodige og løsningsorienterte mennesker med stor ansvarsfølelse og høy risikovilje. De ser muligheter og gjør noe med det. De legger i vei i landskap uten oppkjørte løyper, fulle av engasjement. I motsetning til idrettstalentene våre, følges disse sjelden av en støtteapparat med mindre du er tatt opp som porteføljebedrift i Ferds Sosiale Entreprenører.

Ferd Sosiale Entreprenører har gjort en formidabel innsats som heiagjeng for ”sine”, i tillegg til å fremme sin modell for sosialt entreprenørskap. Nettverk for sosialt entreprenørskap, med Bitten Schei i spissen, og andre, som Mikrofinans og KREM, har fremmet supplerende modeller. I dag er skisporene tydeligere og smørekunnskapen langt høyere. Det glir altså lagt lettere for de som ønsker seg en plass i dette feltet. Likevel undrer det meg, hvordan behandler vi egentlig gåsa som legger i vei først? Mahatma Gandhi forteller oss at en hver som våger å legge ut på ferden som den første, først vil møtes med ignorering, så latterliggjøring, etterfulgt av kraftig motstand før idéene etter hvert møtes med mer allmenn aksept. Det koster å bane vei.

Tiden går og utfordringene består
Dagens arbeids- og sosialminister, Anniken Hauglie, forteller oss at vi trenger de som går foran. Hun tar til orde for økt samarbeid på tvers, og innrømmer at vi må gå sammen for å løse samfunnsutfordringene. Likevel er arbeidet og innsatsen på feltet fragmentert, uoversiktlig, og fortsatt preget av ensidighet i forståelsen og lite mangfold i modellene. Vi ser spredte initiativ som eksempelvis «kokeboka», kartleggingen av sosiale entreprenører, tilskuddsordning til sosiale entreprenører og utvikling av ulike studietilbud.

Silotenkning og manglende samarbeid på tvers er ofte et hinder for mer kostnadseffektive løsninger. For å hente ut potensialet som bor i de sosiale entreprenørene og den sosiale effekten, bør innovatørene sikres en sentral rolle i utviklingsarbeidet og krediteres for sin kompetanse, også økonomisk.

Sammen for en mer helhetlig satsning
Det er viktig å gi de sosiale entreprenørene og innovatørene en tydelig stemme. Det er også viktig å skape gode vekstvilkår for flere modeller for sosialt entreprenørskap. Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon har derfor inngått partnerskap med Hovedorganisasjonen Virke. Formålet med partnerskapet er å bidra til samfunnsnyttig innovasjon og verdidreven forretningsutvikling. Sammen ønsker partene å fremme gode rammebetingelser, øke kunnskapen om sosialt entreprenørskap og styrke mulighetene for samhandling på tvers av de tradisjonelle siloene i samfunnet. Det handler i stor grad om fremtidens arbeidsliv og gode løsninger for velferdsstatens mange utfordringer. Partene har derfor spilt ballen tilbake til Anniken Hauglie og bedt henne ta et overordnet ansvar for en mer helhetlig satsning og en tydeligere retning. Hva som skjer, gjenstår å se.

Dette innlegget ble publisert i Hva skjer, Ukategorisert. Bokmerk permalenken.